Halvårsrapport 2022

Investeringane

Marknadsverdien til fondet fall med 682 milliardar kroner til 11 657 milliardar kroner i det første halvåret av 2022. Ei svakare krone bidrog til å dempe fallet i marknadsverdien til fondet målt i kroner. Fondet fekk i perioden ei avkastning på -14,4 prosent, tilsvarande -1 680 milliardar kroner. Dette var 1,14 prosentpoeng betre enn avkastninga på referanseindeksen.

Marknadsverdien til aksjeinvesteringane var på 7 986 milliardar kroner og renteinvesteringane 3 304 milliardar kroner. Marknadsverdien for unotert eigedom var på 354 milliardar kroner og unotert infrastruktur for fornybar energi 13 milliardar kroner. Aksjeinvesteringane utgjorde 68,5 prosent av verdien til fondet og rentepapir 28,3 prosent. Unotert eigedom utgjorde 3,0 prosent og unotert infrastruktur for fornybar energi 0,1 prosent.

Av den totale endringa i marknadsverdien til fondet utgjorde avkastninga -1 680 milliardar kroner. Det blei tilført 356 milliardar kroner frå staten, og 642 milliardar kom frå ein svekt kronekurs.

Fondet investerer i internasjonale verdipapir i utanlandsk valuta. Avkastninga blir derfor primært målt i internasjonal valuta, det vil seie ei vekta samansetjing av valutaene i referanseindeksane for fondet for aksjar og obligasjonar.

Tabell 1Nøkkeltal. Milliardar kroner.

¹ Første infrastrukturinvestering blei gjord i andre kvartal 2021.

² Marknadsverdien til fondet er presentert i tabellen før påkomen forvaltningsgodtgjersle. Eigars kapital i rekneskapen er lik marknadsverdien til fondet fråtrekt påkomen, ikkje betalt, forvaltningsgodtgjersle.

³ Samla tilførsel og uttak av kapital er presentert i tabellen justert for påkomen, ikkje betalt, forvaltningsgodtgjersle.

⁴ Forvaltningskostnader er beskrivne i note 11 i rekneskapen.

Tabell 2Avkastning målt i valutakorga til fondet. Prosent.

Tabell 3Historiske nøkkeltal per 30. juni 2022. Annualiserte tal målte i valutakorga til fondet. Prosent.

Avkastning av aksjeinvesteringane

Marknaden i 2022 har vore prega av stigande renter, høg inflasjon og krig i Europa. Etter Russlands invasjon av Ukraina blei dei russiske aksjane til fondet frosne.

Aksjeinvesteringane, som utgjorde 68,5 prosent av fondet ved utgangen av halvåret, hadde ei avkastning på -17,0 prosent i dei seks første månadene av året. Energi er den einaste sektoren som har hatt positiv avkastning i første halvåret. Dei resterande sektorane hadde negativ avkastning. Sterkast negativ avkastning i halvåret var i teknologi, varige konsumvarer og industri.

Sterkast avkastning for energiselskap

Energiselskap hadde den sterkaste avkastninga i halvåret på 13,2 prosent. Kraftig prisoppgang for olje, gass og raffinerte produkt kom av auka etterspurnad og låge investeringsnivå. Krigen mellom Russland og Ukraina bidrog til ytterlegare prispress.

Teknologiselskap hadde svakast avkastning i første halvåret på -27,6 prosent. Den auka etterspurnaden under pandemien på områda digital annonsering, e-handel og halvleiarar har normalisert seg. I tillegg har auka frykt for resesjon særleg påverka teknologiaksjar.

Varige konsumvareselskap hadde nest svakast avkastning i det første halvåret på -24,9 prosent. Selskapa har hatt ein vanskeleg start på året ettersom investorar forventar lågare etterspurnad frå private hushald på grunn av høg prisvekst på nødvendige varer som energi, bustad og mat.

Industriselskap hadde tredje svakast avkastning i første halvåret på -21,8 prosent. Ein svakare økonomi og frykt for resesjon har ein tendens til å redusere etterspurnaden etter industrielle varer og tenester.

Tabell 4Avkastninga av aksjeinvesteringane til fondet i første halvåret 2022. Internasjonal valuta. Prosent.

Tabell 5Avkastninga av aksjeinvesteringane til fondet i første halvåret 2022. Internasjonal valuta. Prosent.

¹ Summerer seg ikkje til 100 prosent fordi kontantar og derivat ikkje er inkluderte.

Tabell 6Dei største aksjebehaldningane i fondet per 30. juni 2022. Millionar kroner.

Avkastning av renteinvesteringane

Renteinvesteringane utgjorde 28,3 prosent av fondet ved utgangen av første halvåret og fekk ei avkastning på -9,3 prosent. Avkastninga i obligasjonsmarknaden har vore usedvanleg svak i den første halvdelen av 2022. Som eit eksempel var avkastninga på Bloomberg USA Statsobligasjonar på -9,1 prosent dette første halvåret, noko som er den svakaste halvårsavkastninga sidan denne indeksen starta opp i 1973. For høg inflasjon var eit hovudtema i marknadene og førte til ei innstramming av pengepolitikken og ein auke i det globale rentenivået.

Høgare rentenivå minska verdien på obligasjonsporteføljen

Statsobligasjonar fekk ei avkastning på -9,0 prosent og utgjorde 55,5 prosent av renteinvesteringane til fondet ved utgangen av første halvåret. Dei tre største behaldningane av statsobligasjonar i fondet bestod av obligasjonar utferda av USA, Japan og Tyskland.

Amerikanske statsobligasjonar fekk ei avkastning på -5,1 prosent og stod for 25,9 prosent av renteinvesteringane. Japanske statsobligasjonar fekk ei avkastning på -14,0 prosent og stod for 10,3 prosent av renteinvesteringane. Dei eurodenominerte statsobligasjonar fekk på si side ei avkastning på -15,5 prosent og stod for 8,9 prosent av renteinvesteringane.

Den amerikanske sentralbanken har til saman sett opp styringsrenta med 1,5 prosentpoeng første halvåret. Det har berre vore ein beskjeden auke av rentenivået i Japan, derimot har den japanske yenen svekt seg kraftig. I eurosona har både eit høgare rentenivå og ein svak euro ført til eit rekordsvakt halvår for avkastning.

Tabell 7Avkastninga av renteinvesteringane til fondet i første halvåret 2022. Fordelt etter sektor i internasjonal valuta. Prosent.

¹ Summerer seg ikkje til 100 prosent fordi kontantar og derivat ikkje er inkluderte.

² Nasjonale statar utferdar fleire typar obligasjonar, og desse blir grupperte i ulike kategoriar for renteinvesteringane til fondet. Obligasjonar som er utferda av eit land i valutaen til landet, blir klassifiserte som statsobligasjonar. Obligasjonar som er utferda av eit land i valutaen til eit anna land, inngår i kategorien statsrelaterte obligasjonar. Realrenteobligasjonar som er utferda av eit land, inngår i kategorien realrenteobligasjonar.

Tabell 8Dei største obligasjonsbehaldningane til fondet per 30. juni 2022. Millionar kroner.

Tabell 9Obligasjonane fondet har per 30. juni 2022 fordelte etter kredittvurdering. Prosent av behaldninga.

Avkastning av eigedomsinvesteringane

Dei samla investeringane fondet har i eigedom, utgjorde 5,0 prosent av fondet ved utgangen av første halvåret. Avkastninga var -5,7 prosent. Unoterte og noterte eigedomsinvesteringar er forvalta som ein samla strategi for eigedom.

Investeringane i unotert eigedom fekk i første halvåret ei avkastning på 7,1 prosent og stod for 60,6 prosent av eigedomsinvesteringane. Investeringane i notert eigedom fekk i første halvåret ei avkastning på -20,9 prosent.

Den viktigaste drivaren til resultatet i unotert eigedom er investeringane i logistikk, som har gjort det sterkt i det første halvåret. Resultatet i den noterte porteføljen er svakare, da marknadsuroa i større grad har påverka denne delen av eigedomsmarknaden.

Tabell 10Verdien av eigedomsinvesteringane per 30. juni 2022. Millionar kroner.

¹ Inkludert bankinnskot og andre fordringar.

Tabell 11Avkastning av unoterte eigedomsinvesteringar i første halvåret 2022. Prosentpoeng.

Avkastning av investeringane i unotert infrastruktur for fornybar energi

Dei samla investeringane fondet har i unotert infrastruktur for fornybar energi, utgjorde 0,1 prosent av fondet ved utgangen av første halvåret. Avkastninga var -13,3 prosent.

Verdifallet skriv seg i hovudsak frå auka kapitalkrav som resultat av høgare rentenivå, endring i forventa framtidig produksjon og nedskriving over den forventa levetida til prosjektet. At kraftprisane har auka på kort sikt, gjev eit positivt bidrag til avkastninga.

Tabell 12Verdien av unoterte investeringar i infrastruktur for fornybar energi per 30. juni 2022. Millionar kroner.

¹ Inkludert bankinnskot og andre fordringar.

Tabell 13Avkastning av unoterte investeringar i infrastruktur for fornybar energi i første halvåret 2022. Prosentpoeng.

Relativ avkastning for fondet

I første halvåret var avkastninga av fondet 1,14 prosentpoeng høgare enn avkastninga på referanseindeksen frå Finansdepartementet, tilsvarande 156 milliardar kroner. Det er første gongen vi har ei meiravkastning i ein sterkt fallande aksjemarknad på om lag 20 år. Vi forventar ikkje ei tilsvarande sterk relativ avkastning framover.

Den relative avkastninga blir broten ned på forvaltningsområda aksje-, rente- og realaktivumforvaltning og på ein allokeringseffekt mellom desse.

Aksjeforvaltninga bidrog med 0,31 prosentpoeng til den relative avkastninga av fondet i første halvåret. Investeringane innanfor energisektoren bidrog mest positivt til meiravkastninga i halvåret, medan teknologisektoren bidrog mest negativt. Fordelt på land var det aksjeinvesteringar i USA og Storbritannia som bidrog mest til det positive relative resultatet, medan kinesiske aksjar bidrog mest negativt. Ein høgare del i aksjeforvaltninga i verdiselskap i forhold til referanseindeksen bidrog positivt til den relative avkastninga.

Renteforvaltninga bidrog med 0,33 prosentpoeng til den relative avkastninga av fondet. Renteforvaltninga til fondet har ein lågare durasjon enn referanseindeksen, noko som bidrog positivt til den relative avkastninga av forvaltninga i første halvåret.

Realaktivumforvaltninga bidrog med 0,42 prosentpoeng til den relative avkastninga av fondet, målt mot aksjane og obligasjonane som utgjer finansieringa av realaktivum. Dei noterte eigedomsinvesteringane bidrog med -0,09 prosentpoeng, dei unoterte eigedomsinvesteringane bidrog med 0,51 prosentpoeng, og infrastruktur hadde eit neglisjerbart bidrag til den relative avkastninga av fondet i første halvåret.

Det relative resultatet kan også påverkast av ein allokeringseffekt mellom forvaltningsområda. I første halvåret var bidraget frå denne effekten 0,07 prosentpoeng, der fondet har vore undervekta aksjar mot obligasjoner.

Tabell 14Historisk relativ avkastning per 30. juni 2022. Annualiserte tal målte i valutakorga til fondet. Prosentpoeng.

¹ Berekna på aggregerte aksje- og renteinvesteringar fram til og med 2016.

² IR er forholdstalet mellom den gjennomsnittlege månadlege relative avkastninga av fondet og den faktiske relative volatiliteten i fondet. IR viser den relative avkastninga per relative risikoeining.

Tabell 15Bidrag frå forvaltninga til den relative avkastninga av fondet i første halvåret 2022. Prosentpoeng.

Investeringsramma fondet har

Fondet blir forvalta basert på grenser i mandatet sette av Finansdepartementet.

Tabell 16Risiko og eksponering for fondet.

¹ Derivat er avbilda med den underliggjande økonomiske eksponeringa.

² Eigarskap i noterte og unoterte eigedomsselskap er unnateke frå dette.

Operasjonell risikostyring

Hovudstyret i Noregs Bank har bestemt at det i løpet av ein tolv månaders periode skal vere mindre enn 20 prosent sannsyn for at operasjonelle risikofaktorar vil føre til ein finansiell effekt på 750 millionar kroner eller meir.

I første halvåret var den estimerte operasjonelle risikoeksponeringa innanfor risikotoleransen til styret. Det blei registrert 152 uønskte operasjonelle hendingar. Samla sett gav hendingane ein estimert finansiell effekt på rundt 22,5 millionar kroner.

Ansvarleg forvaltning

Stemmegjeving er eit av dei viktigaste verktøya vi har for å utøve eigarrettane våre. Vi stemte ved 8 691 møte i første halvdelen av 2022 og på totalt 96 317 forslag. Andre kvartal er høgsesong for stemmegjeving. Meir enn to tredjedelar av årsmøta til selskapa skjer i perioden frå april til juni. Vi oppdaterer fortløpande all stemmegjevinga vår på nbim.no.

Vi hadde 1 485 møte med selskap i første halvåret. På 68,4 prosent av desse møta tok vi opp tema som selskapsstyring og berekraft. Spørsmåla gjaldt som oftast kapitalforvaltning, klimaendringar og humankapital.

Regnskapet

Regnskaprapportering

Resultatregnskap

Balanse

Kontantstrømoppstilling

¹ Forvaltningsgodtgjøringen som fremkommer i Kontantstrømoppstillingen for en periode består av beløp som er tilført eller trukket fra kronekontoen i forbindelse med oppgjør av forvaltningskostnader i Norges Bank.

² Tilførsel/uttak inkluderer her kun de overføringene som er gjort opp i perioden. Tilførsel/uttak i Oppstilling av endringer i eiers kapital er basert på opptjent tilførsel/uttak.

Oppstilling av endringer i eiers kapital

Norges Banks hovedstyre

Oslo, 11. august 2022

Ida Wolden Bache (sign.)
leder av hovedstyret

Øystein Børsum (sign.)
nestleder for hovedstyret

Kristine Ryssdal (sign.)
styremedlem

Arne Hyttnes (sign.)
styremedlem

Karen Helene Ulltveit-Moe (sign.)
styremedlem

Hans Aasnæs (sign.)
styremedlem

Nina Udnes Tronstad (sign.)
styremedlem

Egil Herman Sjursen (sign.)
styremedlem

Norges Bank Investment Management

Nicolai Tangen (sign.)
leder for Norges Bank Investment Management

Noter

Note 1 Generell informasjon

Innledning

Norges Bank er landets sentralbank. Banken er et eget rettssubjekt og eies av staten. Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet i henhold til lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd og mandat for forvaltning av Statens pensjonsfond utland (forvaltningsmandatet), fastsatt av Finansdepartementet.

SPU skal støtte statlig sparing for finansiering av fremtidige utgifter og underbygge langsiktige hensyn ved bruk av Norges petroleumsinntekter. Stortinget har fastsatt rammene i lov om Statens pensjonsfond, og Finansdepartementet har det formelle ansvaret for fondets forvaltning. Hovedstyret i Norges Bank har delegert gjennomføringen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management (NBIM).

Finansdepartementet har plassert fondsmidlene til forvaltning i SPU som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank (kronekontoen). Banken skal i eget navn videreplassere kronekontoen i en investeringsportefølje bestående av børsnoterte aksjer, obligasjoner, fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi. SPU er i sin helhet investert utenfor Norge.

I henhold til forvaltningsmandatet foretas overføringer til og fra kronekontoen. Når statens petroleumsinntekter overstiger statens oljepengebruk over statsbudsjettet vil det gjøres innskudd på kronekontoen. I motsatte tilfeller vil det gjøres uttak. Overføringer til og fra kronekontoen medfører en tilsvarende endring i Eiers kapital.

Godkjenning av delårsregnskapet

Delårsregnskapet til Norges Bank for første halvår 2022, som kun omfatter regnskapsrapporteringen for SPU, ble godkjent av hovedstyret 11. august 2022.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse

Bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (bestemmelsene), som er fastsatt av Finansdepartementet, angir at regnskapsrapporteringen for SPU skal utarbeides i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.

Det sammendratte delårsregnskapet for første halvår 2022 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering. Delårsregnskapet er presentert i norske kroner og avrundet til nærmeste million. Avrundingsdifferanser kan forekomme.

Delårsregnskapet er utarbeidet basert på de samme regnskapsprinsippene og beregningsmetodene som ble benyttet og opplyst om i årsrapporten for 2021. Fordi et sammendratt delårsregnskap ikke inneholder all informasjon og tilleggsopplysninger som må gis i et årsregnskap, bør det leses i sammenheng med årsrapporten for 2021.

Note 3 Avkastning

Tabell 3.1 Avkastning

¹ Den første investeringen i unotert infrastruktur for fornybar energi ble gjennomført 31. mai 2021. Avkastningstall for aktivaklassen gjelder derfor fra juni 2021.

For nærmere informasjon om beregningsmetodene i avkastningsmålingen, se note 3 Avkastning i årsrapporten for 2021.

Note 4 Inntekt/kostnad fra aksjer, obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 4.1 til 4.3 spesifiserer inntekts- og kostnadselementer for henholdsvis aksjer, obligasjoner og finansielle derivater, hvor linjen Inntekt/kostnad viser beløpet innregnet i resultatregnskapet for den aktuelle resultatlinjen.

Tabell 4.1 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra aksjer

Tabell 4.2 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra obligasjoner

Tabell 4.3 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra finansielle derivater

Note 5 Beholdninger av aksjer, obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 5.1 Aksjer

Tabell 5.2 Obligasjoner

Finansielle derivater

Finansielle derivater, som valutaderivater, rentederivater, kredittderivater og futures, benyttes i forvaltningen for å justere eksponeringen innenfor forskjellige porteføljer, som et kostnadseffektivt alternativ til handel i de underliggende verdipapirene. Videre benyttes valutaderivater i forbindelse med likviditetsstyring. Aksjederivater med et opsjonselement er ofte et resultat av selskapshendelser og disse kan konverteres til aksjer eller bli solgt. I tillegg benytter SPU aksjebytteavtaler i kombinasjon med kjøp eller salg av aksjer. Aksjebytteavtalene innregnes ikke i balansen. Se regnskapsprinsipp i note 13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse i årsrapporten for 2021 for ytterligere informasjon.

Tabell 5.3 spesifiserer finansielle derivater innregnet i balansen. Pålydende verdi er grunnlaget for beregning av eventuelle betalingsstrømmer og gevinst/tap for derivatkontraktene. Dette gir informasjon om i hvilken grad ulike finansielle derivater benyttes.

Tabell 5.3 Finansielle derivater

¹ Pålydende verdi anses å ikke være relevant for aksjederivater og er derfor ikke inkludert i tabellen.

² Børsnoterte futureskontrakter gjøres opp daglig med marginbetalinger og virkelig verdi er derfor normalt null ved balansedagen, med unntak av futureskontrakter i enkelte markeder hvor det er ulikt tidspunkt for fastsettelse av markedsverdi for marginering og balanseført verdi.

Note 6 Unotert eiendom

Investeringer i unotert eiendom utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskaper som er presentert i balansen som Unotert eiendom er målt til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av unotert eiendom anses å være summen av SPUs andel av eiendeler og forpliktelser som inngår i de underliggende eiendomsselskapene, målt til virkelig verdi. For ytterligere informasjon, se note 2 Regnskapsprinsipper og note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2021.

I tabellene nedenfor gis en spesifikasjon av inntekt/kostnad, balanseendringer og kontantstrømmer knyttet til investeringer i unotert eiendom. For nærmere informasjon om prinsippene som ligger til grunn for tabellene, se note 6 Unotert eiendom i årsrapporten for 2021.

Tabell 6.1 Inntekt/kostnad fra unotert eiendom

¹ Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 6.2 Balanseendringer unotert eiendom

Tabell 6.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert eiendom, knyttet til løpende drift samt andre aktiviteter.

Tabell 6.3 Kontantstrøm unotert eiendom

¹ Fremgår av kontantstrømoppstillingen som Innbetaling av renter og utbytte fra unotert eiendom og Netto kontantstrøm til/fra investeringer i unotert eiendom. I første halvår 2022 utgjorde dette henholdsvis 2 969 millioner kroner og 2 148 millioner kroner (2 763 millioner kroner og -406 millioner kroner i første halvår 2021).

Underliggende eiendomsselskaper

Datterselskapene knyttet til eiendom har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak i årsrapporten for 2021.

Tabell 6.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende eiendomsselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert eiendom presentert i tabell 6.1.

Tabell 6.4 Inntekt fra underliggende eiendomsselskaper

¹ Intern eiendomsforvaltning utføres på 100 prosent eide eiendommer av ansatte i et heleid, konsolidert datterselskap.

² Driftskostnader i heleide datterselskaper måles mot den øvre kostnadsrammen fra Finansdepartementet, se note 11 Forvaltningskostnader for mer informasjon.

³ Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 6.1 inkluderer netto inntekt i de underliggende eiendomsselskapene som ikke er distribuert tilbake til SPU og vil derfor ikke tilsvare Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 6.4.

Tabell 6.5 spesifiserer SPUs andel av eiendeler og forpliktelser i de underliggende eiendomsselskapene som inngår i Unotert eiendom som presentert i tabell 6.2.

Tabell 6.5 Eiendeler og forpliktelser underliggende eiendomsselskaper

¹ Netto andre eiendeler og forpliktelser består av kontanter og skatt samt operasjonelle fordringer og forpliktelser.

Avtaler om kjøp og salg av eiendom

Tabell 6.6 spesifiserer annonserte avtaler om kjøp og salg av bygninger som ikke er gjennomført på balansedagen.

Tabell 6.6 Annonserte avtaler om kjøp og salg av bygninger¹

¹ Kjøp og salg over 100 millioner amerikanske dollar blir annonsert.

² Angitt pris er for SPUs eierandel.

Norges Bank inngikk også avtaler i 2019 om å kjøpe en eierandel på 48 prosent i to nye bygninger som skal oppføres i New York på 561 Greenwich Street og 92 Avenue of the Americas, med forventet ferdigstillelse i henholdsvis 2023 og 2024. Bygningene vil bli kjøpt og endelig kjøpesum vil bli fastsatt ved ferdigstillelse.

Note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi

Investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi (Unotert infrastruktur) utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskaper som er presentert i balansen som Unotert infrastruktur er målt til virkelig verdi over resultatet. For prinsippene for måling og innregning av datterselskaper, se note 2 Regnskapsprinsipper i årsrapporten for 2021.

I tabellene nedenfor gis en spesifikasjon av inntekt/kostnad, balanseendringer og kontantstrømmer knyttet til investeringer i unotert infrastruktur. Den første investeringen i unotert infrastruktur ble gjennomført 31. mai 2021. For nærmere informasjon om prinsippene som ligger til grunn for tabellene, se note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi i årsrapporten for 2021.

Tabell 7.1 Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur

¹ Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 7.2 Balanseendringer unotert infrastruktur

Tabell 7.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert infrastruktur, knyttet til løpende drift samt andre aktiviteter.

Tabell 7.3 Kontantstrøm unotert infrastruktur

¹ Fremgår av kontantstrømoppstillingen som Innbetaling av renter og utbytte fra unotert infrastruktur og Netto kontantstrøm til/fra investeringer i unotert infrastruktur. I første halvår 2022 utgjorde dette henholdsvis 96 millioner kroner og 373 millioner kroner (0 millioner kroner og -14 023 millioner kroner i første halvår 2021).

Underliggende infrastrukturselskaper

Datterselskapene knyttet til infrastruktur har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak i årsrapporten for 2021.

Tabell 7.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende infrastrukturselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur presentert i tabell 7.1.

Tabell 7.4 Inntekt fra underliggende infrastrukturselskaper

¹ Driftskostnader i heleide datterselskaper måles mot den øvre kostnadsrammen fra Finansdepartementet, se note 11 Forvaltningskostnader for mer informasjon.

² Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 7.1 inkluderer netto inntekt i de underliggende infrastrukturselskapene som ikke er distribuert tilbake til SPU og vil derfor ikke tilsvare Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 7.4.

Tabell 7.5 spesifiserer SPUs andel av eiendeler og forpliktelser i de underliggende infrastrukturselskapene som inngår i Unotert infrastruktur som presentert i tabell 7.2.

Tabell 7.5 Eiendeler og forpliktelser underliggende infrastrukturselskaper

¹ Netto andre eiendeler og forpliktelser består av kontanter og skatt samt operasjonelle fordringer og forpliktelser.

Note 8 Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi for majoriteten av eiendeler og gjeld er basert på noterte markedspriser eller observerbare markedsdata. Dersom markedet ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av standard verdsettelsesmodeller. Måling til virkelig verdi kan være komplekst og kreve skjønnsmessige vurderinger, særlig når observerbare inndata ikke er tilgjengelig. For en oversikt over verdsettelsesmodeller og metoder, samt definisjoner og inndeling i de tre kategoriene i hierarkiet for virkelig verdi, se note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2021.

Hierarkiet for virkelig verdi

Tabell 8.1 Investeringsporteføljen kategorisert per nivå i verdsettelseshierarkiet

¹ Annet (eiendeler) består av balanselinjene Innskudd i banker, Utlån med sikkerhetsstillelse, Avgitt kontantsikkerhet, Uoppgjorte handler (eiendeler), Fordring kildeskatt og Andre eiendeler.

² Annet (gjeld) består av balanselinjene Innlån med sikkerhetsstillelse, Mottatt kontantsikkerhet, Uoppgjorte handler (gjeld), Utsatt skatt og Annen gjeld.

Majoriteten av den totale porteføljen er priset basert på observerbare markedspriser. Ved utgangen av første halvår 2022 var 96,9 prosent av porteføljen klassifisert som nivå 1 eller 2, som er en liten reduksjon fra årsslutt 2021.

Aksjer

Målt som en andel av total verdi er tilnærmet alle aksjer (99,57 prosent) verdsatt basert på offisielle sluttkurser fra børs og klassifisert som nivå 1. En mindre andel av beholdningene (0,37 prosent) er klassifisert som nivå 2. Dette er hovedsakelig aksjer hvor handel nylig er suspendert, eller illikvide beholdninger som ikke handles daglig. For en begrenset andel av beholdninger (0,06 prosent) som ikke er notert eller hvor børshandel er suspendert og verdien er justert ned i forhold til siste sluttkurs, benyttes ikke-observerbare inndata i vesentlig grad i verdsettelsen. Disse beholdningene er derfor klassifisert som nivå 3.

Obligasjoner

Majoriteten av obligasjonsbeholdningene (85,68 prosent) har observerbare bindende markedskurser i aktive markeder og er klassifisert som nivå 1. 14,30 prosent av obligasjonsbeholdningene er klassifisert som nivå 2. Dette er beholdninger som ikke har et tilstrekkelig antall observerbare markedskurser eller som er priset basert på sammenlignbare likvide obligasjoner. En ubetydelig andel av beholdningene (0,02 prosent) som ikke har observerbare kurser, er klassifisert som nivå 3 da verdsettelsen er basert på vesentlig bruk av ikke-observerbare inndata.

Unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi

Alle investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi er klassifisert som nivå 3, da modeller er brukt for å verdsette de underliggende eiendelene og forpliktelsene, med utstrakt bruk av ikke-observerbare inndata. Investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur er målt til verdien fastsatt av eksterne verdsettere. Unntaket er nylig innkjøpte investeringer der kostpris eksklusive transaksjonskostnader er vurdert som det beste anslaget på virkelig verdi, eller tilfeller hvor det finnes indikasjoner på at verdien fastsatt av eksterne verdsettere ikke gjenspeiler virkelig verdi, slik at justering av verdsettelser er berettiget.

Finansielle derivater

Noen aksjederivater (rights og warrants) og kredittbytteavtaler for indekser («CDS Indices») som aktivt handles på børs, er klassifisert som nivå 1. Majoriteten av derivater er klassifisert som nivå 2, da verdsettelsen av disse er basert på standard modeller hvor det er benyttet observerbare inndata.

Andre eiendeler og forpliktelser er klassifisert som nivå 2.

Bevegelser mellom nivåer i hierarkiet

Reklassifiseringer mellom nivå 1 og nivå 2

Andelen av aksjebeholdninger klassifisert som nivå 1 har økt marginalt med 0,01 prosentpoeng sammenlignet med årsslutt 2021. Det har ikke vært vesentlige reklassifiseringer mellom nivå 1 og nivå 2 for aksjebeholdninger i første halvår. Andelen av obligasjonsbeholdninger klassifisert som nivå 1 har økt med 4,13 prosentpoeng sammenlignet med årsslutt 2021, og andelen klassifisert som nivå 2 er tilsvarende redusert. Den viktigste årsaken til økningen er kjøp av statsobligasjoner klassifisert som nivå 1 i første halvår. Videre har det vært en netto reklassifisering av selskapsobligasjoner og statsobligasjoner fra nivå 2 til nivå 1 på 9 milliarder kroner i første halvår, basert på forbedret likviditet.

Reklassifiseringer mellom nivå 1 og nivå 3

I første halvår ble omfattende sanksjoner introdusert på handel i russiske verdipapirer. Som følge av dette var det begrenset tilgang på observerbare priser, da aksjebeholdningene enten var suspendert fra handel eller ble handlet med restriksjoner. For å estimere den prisen som vil bli oppnådd for salg av aksjene under gjeldende markedsforhold, ble det foretatt en nedjustering i forhold til siste sluttkurs for disse aksjebeholdningene ved utgangen av første halvår. Nedjusteringen reflekterer den estimerte rabatten markedsdeltakere vil kreve for å gjenspeile risikoen knyttet til den iboende usikkerheten i kontantstrømmene til aksjebeholdningene, samt manglende tilgang til å handle aksjene i markedet. Justeringen i forhold til siste sluttkurs benytter ikke-observerbar inndata og anses som betydelig for virkelig verdi målingen. Alle aksjebeholdninger hvor verdien er justert ned i forhold til siste sluttkurs har derfor blitt reklassifisert til nivå 3. Ved utgangen av første halvår hadde disse aksjebeholdningene en verdi på 4 milliarder kroner, sammenlignet med 30 milliarder kroner ved årsslutt 2021.

Tabell 8.2 Endringer i nivå 3 beholdninger

¹ Kjøp representerer netto kontantstrøm til investeringer i henholdsvis unotert eiendom og unotert infrastruktur slik det fremkommer i kontantstrømoppstillingen.

Den relative andelen av beholdninger klassifisert som nivå 3 var 3,1 prosent ved utgangen av første halvår, som er en liten økning sammenlignet med årsslutt 2021. SPUs samlede beholdninger i nivå 3 utgjorde 367 874 millioner kroner ved utgangen av første halvår, en økning på 42 097 millioner kroner fra årsslutt. Økningen skyldes i hovedsak investeringer i unotert eiendom, som i sin helhet er klassifisert som nivå 3.

For både aksjer og obligasjoner har den relative andelen klassifisert som nivå 3 økt noe sammenlignet med årsslutt. I absolutt verdi har obligasjoner klassifisert som nivå 3 økt på grunn av kjøp av en statsrelatert obligasjon klassifisert som nivå 3 i første halvår. For aksjer er økningen i absolutt verdi av nivå 3 beholdninger hovedsakelig knyttet til reklassifiseringen av russiske aksjer fra nivå 1 til nivå 3 ved utgangen av første halvår.

Sensitivitetsanalyse for nivå 3 beholdninger

Verdsettelse av nivå 3 beholdninger innebærer utøvelse av skjønn for å fastsette forutsetninger som markedsdeltakere vil benytte når observerbar markedsinformasjon ikke er tilgjengelig.

Investeringer i unotert eiendom representerer det alt vesentligste av beholdninger klassifisert som nivå 3. I sensitivitetsanalysen i tabell 8.3 vises effekten av å benytte rimelige alternative forutsetninger i verdsettelsen av unotert eiendom. For beholdninger av aksjer, obligasjoner og unotert infrastruktur klassifisert som nivå 3 har det ikke vært vesentlige endringer i sensitivitet sammenlignet med årsslutt 2021.

Tabell 8.3 Ytterligere spesifikasjon nivå 3 og sensitiviteter – unotert eiendom

Endring i nøkkelforutsetninger kan ha en vesentlig effekt på verdsettelsen av investeringer i unotert eiendom. En rekke nøkkelforutsetninger benyttes, hvor avkastningskrav og markedsleie er de forutsetningene som gir størst utslag i estimat for eiendomsverdiene. I sensitivitetsanalysen illustreres dette ved å benytte andre rimelige alternative forutsetninger for avkastningskrav og markedsleie. Under en ufordelaktig endring er det beregnet at en økning i avkastningskrav på 0,2 prosentpoeng og en reduksjon i markedsleie på 2 prosent vil redusere den unoterte eiendomsporteføljens verdi med om lag 23 070 millioner kroner eller 6,6 prosent (6,6 prosent ved årsslutt 2021). Under en fordelaktig endring vil en reduksjon i avkastningskrav på 0,2 prosentpoeng og en økning i markedsleie på 2 prosent øke den unoterte eiendomsporteføljens verdi med om lag 25 133 millioner kroner eller 7,2 prosent (7,2 prosent ved årsslutt 2021). For unotert eiendom er endringer i avkastningskrav en mer betydelig faktor for verdsettelse enn endringer i markedsleie. Den isolerte effekten av endringer i avkastningskrav og fremtidig markedsleie er presentert i tabell 8.3.

Note 9 Investeringsrisiko

Investeringsrisiko omfatter markedsrisiko, kredittrisiko og motpartsrisiko. For en nærmere beskrivelse av rammeverket for investeringsrisiko, herunder hoveddimensjoner og målemetoder benyttet for å styre investeringsrisiko, se note 9 Investeringsrisiko i årsrapporten for 2021.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap eller endring i markedsverdi for porteføljen eller deler av denne på grunn av endring i variabler i finansmarkedene og i markedene for unotert eiendom og infrastruktur. Norges Bank Investment Management måler markedsrisiko både absolutt og relativt til referanseindeksen.

Aktivaklasse per land/valuta

Porteføljen er investert på tvers av flere aktivaklasser, land og valutaer, som vist i tabell 9.1.

Tabell 9.1 Fordeling per aktivaklasse, land og valuta

¹ Markedsverdi i prosent per land og valuta inkluderer derivater og kontanter.

² Andelen av obligasjonsporteføljen i individuelle fremvoksende markeders valuta er uvesentlig.

Ved utgangen av første halvår var aksjeandelen i fondet 68,5 prosent, mot 72,0 prosent ved årsslutt 2021. Obligasjonsporteføljens andel av fondet var 28,3 prosent, mot 25,4 prosent ved årsslutt. Unotert eiendom utgjorde 3,0 prosent av fondet, mot 2,5 prosent ved årsslutt. Unotert infrastruktur utgjorde 0,1 prosent av fondet, på samme nivå som ved årsslutt.

Volatilitet

Risikomodeller benyttes for å kvantifisere risiko for svingninger i verdi knyttet til hele eller deler av porteføljen. Ett av risikomålene er forventet volatilitet. Volatilitet er et standard risikomål basert på det statistiske målet standardavvik. Tabell 9.2 og 9.3 presenterer risiko både i form av porteføljens forventet volatilitet og forventet relativ volatilitet målt mot referanseindeksen til fondet. Alle fondets investeringer er inkludert i beregning av forventet relativ volatilitet, og måles mot fondets referanseindeks bestående av globale aksje- og obligasjonsindekser. Forvaltningsmandatet angir at forventet relativ volatilitet for fondet ikke skal overstige 1,25 prosentpoeng.

Tabell 9.2 Porteføljerisiko, forventet volatilitet, prosent

Tabell 9.3 Relativ risiko målt mot referanseindeksen til fondet, forventet relativ volatilitet, basispunkter

Risiko målt ved forventet volatilitet viser en forventet årlig verdisvingning i fondet på 9,6 prosent, eller om lag 1 120 milliarder kroner, ved utgangen av første halvår, mot 10,3 prosent ved årsslutt 2021. Aksjeinvesteringenes forventede volatilitet var 13,8 prosent ved utgangen av første halvår, ned fra 14,1 prosent ved årsslutt, mens renteinvesteringenes forventede volatilitet var 10,8 prosent, mot 10,1 prosent ved årsslutt.

Fondets forventede relative volatilitet var 43 basispunkter ved utgangen av første halvår, mot 50 basispunkter ved årsslutt 2021. Nedgangen i første halvår skyldes hovedsakelig endringer i eksponeringer.

Forventet ekstremavviksrisiko er et halerisikomål som måler forventet tap i ekstreme markedssituasjoner. Ekstremavviksrisikomålet anvendt på relative avkastninger gir et estimat på den forventede årlige mindreavkastningen mot referanseindeksen for et gitt konfidensnivå. Ved bruk av historiske simuleringer beregnes relative avkastninger på dagens portefølje mot referanseindeks på ukentlig basis over perioden fra og med januar 2007 til utløpet av siste regnskapsperiode. Ekstremavviksrisikoen ved 97,5 prosent konfidensnivå er da gitt ved den annualiserte gjennomsnittlige relative avkastningen målt i valutakurven for de 2,5 prosent verste ukene.

Hovedstyret har fastsatt at fondet skal forvaltes slik at den årlige ekstremavviksrisikoen målt mot referanseindeksen ikke overstiger 3,75 prosentpoeng. Ved utgangen av første halvår var ekstremavviksrisikoen 1,37 prosentpoeng, sammenlignet med 1,52 prosentpoeng ved årsslutt 2021.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap som følge av at utstedere av renteinstrumenter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. Kredittrisiko for investeringer i obligasjoner overvåkes blant annet ved bruk av kredittvurdering. Renteinstrumenter i porteføljens referanseindeks er alle kredittvurdert til å inneha lav kredittrisiko av ett av de store kredittvurderingsbyråene.

Tabell 9.4 Obligasjonsporteføljen fordelt etter kredittvurdering

Andelen av obligasjonsbeholdningen kategorisert med kredittvurdering AAA økte til 49,3 prosent ved utgangen av første halvår, fra 48,3 prosent ved utgangen av 2021. Økningen i AAA kategorien skyldes i hovedsak økte beholdninger i pantesikrede obligasjoner. Samtidig falt andelen av obligasjonsbeholdninger med kredittvurdering A til 23,1 prosent ved utgangen av første halvår, fra 23,8 prosent ved årsslutt. Dette skyldes i hovedsak lavere beholdning av statsobligasjoner. Andelen av obligasjonsbeholdninger i kategorien Lavere vurdering økte til 1,2 prosent ved utgangen av første halvår, fra 1,1 prosent ved årsslutt. Dette skyldes hovedsakelig en liten økning av beholdninger av statsobligasjoner i denne kategorien. Totalt sett er kredittkvaliteten i obligasjonsporteføljen noe forbedret siden årsslutt.

Motpartsrisiko

Motpartsrisiko er risiko for tap knyttet til at en motpart går konkurs eller på annen måte ikke oppfyller sine forpliktelser.

Tabell 9.5 Motpartsrisiko per type posisjon

¹ Beløpet inkluderer også bankinnskudd i ikke-konsoliderte datterselskaper.

Total motpartsrisikoeksponering økte til 175,5 milliarder kroner ved utgangen av første halvår, fra 155,3 milliarder kroner ved utgangen av 2021. Økningen i risikoeksponering skyldes i hovedsak høyere usikrede bankinnskudd samt høyere risikoeksponering fra oppgjørsrisiko fra valutatransaksjoner. Motpartsrisikoeksponeringen fra utlånsaktiviteten utgjorde 40 prosent av den totale motpartsrisikoeksponeringen til fondet ved utgangen av første halvår. Gjennom verdipapirutlånsprogrammet lånes det ut både aksjer og obligasjoner.

Note 10 Gevinst/tap valuta

Fondets markedsverdi i norske kroner påvirkes av endringer i valutakurser. Se tabell 9.1 i note 9 Investeringsrisiko for en oversikt over fordeling av SPUs investeringer per aktivaklasse, land og valuta. Endringen i fondets markedsverdi som skyldes endringer i valutakurser er presentert i tabell 10.1.

Tabell 10.1 Spesifikasjon gevinst/tap valuta

Note 11 Forvaltningskostnader

Forvaltningskostnader omfatter alle kostnader ved forvaltning av investeringsporteføljen. Disse påløper i hovedsak i Norges Bank, men det påløper også forvaltningskostnader i datterselskaper av Norges Bank som utelukkende er etablert som en del av forvaltningen av SPUs investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi.

Forvaltningskostnader i Norges Bank

Finansdepartementet refunderer Norges Bank for kostnader som påløper i forbindelse med forvaltningen av SPU, i form av en forvaltningsgodtgjøring. Forvaltningsgodtgjøringen tilsvarer faktiske kostnader påløpt i Norges Bank, inkludert avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, og belastes periodens resultat for SPU på linjen Forvaltningsgodtgjøring. Kostnader inkludert i forvaltningsgodtgjøringen er spesifisert i tabell 11.1.

Tabell 11.1 Forvaltningsgodtgjøring

¹ Kostnadene er redusert med 265 millioner kroner i 2021 som følge av en regnskapsmessig engangsjustering etter endring av metode for periodisering av prestasjonsbasert lønn.

Forvaltningskostnader i datterselskaper

Forvaltningskostnader som påløper i heleide datterselskaper består av kostnader knyttet til forvaltningen av fondets investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Disse kostnadene blir belastet porteføljeresultatet direkte og er ikke en del av forvaltningsgodtgjøringen.

Forvaltningskostnader påløpt i ikke-konsoliderte datterselskaper inngår i linjene Inntekt/kostnad fra unotert eiendom og Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur i resultatregnskapet. Forvaltningskostnader påløpt i konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet under Annen inntekt/kostnad. Disse kostnadene er spesifisert i tabell 11.2.

Tabell 11.2 Forvaltningskostnader datterselskaper

Øvre ramme for dekning av forvaltningskostnader

Finansdepartementet fastsetter hvert år en øvre ramme for dekning av forvaltningskostnader. Norges Bank godtgjøres kun for påløpte kostnader innenfor den fastsatte rammen. Norges Bank godtgjøres i tillegg for avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere. Disse kostnadene er holdt utenfor den øvre rammen.

Summen av forvaltningskostnader som påløper i Norges Bank og i datterselskaper, eksklusiv avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, er for 2022 begrenset til 5 600 millioner kroner.

Ved utgangen av første halvår utgjorde samlede forvaltningskostnader som måles mot den øvre kostnadsrammen 2 352 millioner kroner. Av dette utgjorde forvaltningskostnader i Norges Bank, eksklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, 2 297 millioner kroner og forvaltningskostnader i datterselskaper 55 millioner kroner. Samlede forvaltningskostnader, inklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, utgjorde 2 835 millioner kroner.

Kostnader målt som andel av forvaltet kapital

Kostnader måles også i basispunkter, som andel av gjennomsnittlig kapital under forvaltning. Gjennomsnittlig kapital under forvaltning er beregnet basert på markedsverdien til investeringsporteføljen i norske kroner ved inngangen til hver måned i kalenderåret.

Ved utgangen av første halvår tilsvarte summen av forvaltningskostnader som påløper i Norges Bank og i datterselskaper, eksklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, 3,8 basispunkter av forvaltet kapital. Samlede forvaltningskostnader, inklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, tilsvarte 4,9 basispunkter av forvaltet kapital.

Andre driftskostnader i datterselskaper

I tillegg til forvaltningskostnadene presentert i tabell 11.2, påløper det også andre driftskostnader i datterselskaper knyttet til blant annet løpende vedlikehold, drift og utvikling av investeringene. Disse kostnadene er ikke kostnader ved å investere i eiendom eller infrastruktur for fornybar energi, men kostnader ved å drifte de underliggende investeringene etter at de er kjøpt. Derfor er de ikke definert som forvaltningskostnader. Disse kostnadene blir belastet porteføljeresultatet direkte og er ikke en del av forvaltningsgodtgjøringen. De inngår heller ikke i kostnadene som er oppad begrenset til den øvre kostnadsrammen.

Andre driftskostnader som påløper i ikke-konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet som henholdsvis Inntekt/kostnad fra unotert eiendom og Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur. Se tabell 6.4 i note 6 Unotert eiendom og tabell 7.4 i note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi for ytterligere informasjon. Andre kostnader som påløper i konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet som Annen inntekt/kostnad.

Revisor

Revisors uttalelse

Til Norges Banks Representantskap

Uttalelse om forenklet revisorkontroll av delårsregnskap

Innledning

Vi har foretatt en forenklet revisorkontroll av balansen for Statens pensjonsfond utland pr. 30. juni 2022 og tilhørende resultatregnskap, oppstilling over endringer i eiers kapital og kontantstrømoppstilling for perioden 1. januar 2022 til 30. juni 2022. Hovedstyret og ledelsen er ansvarlig for utarbeidelsen og fremstillingen av delårsregnskapet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering. Vår oppgave er å avgi en uttalelse om delårsregnskapet basert på vår forenklede revisorkontroll.

Omfanget av den forenklede revisorkontrollen

Vi har utført vår forenklede revisorkontroll i samsvar med internasjonal standard for forenklet revisorkontroll 2410 «Forenklet revisorkontroll av et delårsregnskap, utført av foretakets valgte revisor». En forenklet revisorkontroll av et delårsregnskap består i å rette forespørsler, primært til personer med ansvar for økonomi og regnskap, og å gjennomføre analytiske og andre kontrollhandlinger. En forenklet revisorkontroll har et betydelig mindre omfang enn en revisjon utført i samsvar med International Standards on Auditing, og gjør oss følgelig ikke i stand til å oppnå sikkerhet for at vi er blitt oppmerksomme på alle vesentlige forhold som kunne ha blitt avdekket i en revisjon. Vi avgir derfor ikke revisjonsberetning.

Konklusjon

Vi har ved vår forenklede revisorkontroll ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at det vedlagte delårsregnskapet i det alt vesentlige ikke er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering.

Oslo, 11. august 2022

Ernst & Young AS

Uttalelsen er signert elektronisk

Kjetil Rimstad
statsautorisert revisor