Halvårsrapport 2026

Investeringene

Investeringene i Statens pensjonsfond utland fikk en avkastning på 9,4 prosent i første halvår av 2026. Dette var 0,22 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen. Fondets verdi var 22 683 milliarder kroner ved utgangen av halvåret, en økning på 1 416 milliarder kroner i perioden.

Av endringen i fondets verdi i første halvår av 2026 utgjorde den regnskapsmessige avkastningen 1 753 milliarder kroner. Fondet fikk tilført 89 milliarder kroner etter fradrag for kostnader, mens en sterkere kronekurs reduserte verdien med -427 milliarder kroner.

Aksjeinvesteringene utgjorde 72,1 prosent av fondets verdi ved utgangen av første halvår av 2026 og renteinvesteringene 25,8 prosent. Unotert eiendom utgjorde 1,6 prosent og unotert infrastruktur for fornybar energi 0,5 prosent.

En oversikt over alle fondets investeringer er tilgjengelig på www.nbim.no.

TABELL 1 Nøkkeltall i milliarder kroner.

1 Markedsverdien på investeringsporteføljen er presentert før utsatt skatt og fordring/gjeld knyttet til forvaltningsgodtgjøring.
2 Samlet tilførsel og uttak av kapital presenteres i tabellen justert for påløpt, ikke betalt, forvaltningsgodtgjøring.
3 Forvaltningskostnader er beskrevet i regnskapets note 11.
4 Fondets avkastning på 1 753 milliarder kroner inkluderer regnskapsmessig effekt av endring i balanseført utsatt skatt. Avkastningen på investeringsporteføljen inkluderer ikke utsatt skatt og var på 1 750 milliarder kroner.
5 Se note 10 Gevinst/tap valuta i regnskapet.
6 Inkluderer ikke effekten av svingninger i kronekursen på utsatt skatt.

TABELL 2 Avkastning i prosent målt i fondets valutakurv.

TABELL 3 Historiske nøkkeltall i prosent per 30. juni 2026. Annualiserte tall målt i fondets valutakurv.

Avkastning per aktivaklasse

Fondets aksjeinvesteringer fikk en avkastning på 13,0 prosent i første halvår av 2026. Telekommunikasjon, teknologi og energi ga sterkest avkastning. Selskaper innen varige konsumvarer ga svakest avkastning.Renteinvesteringene fikk en avkastning på 0,9 prosent i første halvår av 2026. Statsobligasjoner ga en avkastning på 0,5 prosent. Fondets tre største beholdninger av statsobligasjoner var utstedt av USA, Japan og Tyskland.

Fondets eiendomsinvesteringer fikk en avkastning på 5,9 prosent i første halvår av 2026. Eiendomsstrategien omfatter både børsnoterte og unoterte investeringer. Investeringene i børsnotert eiendom ga en avkastning på 9,8 prosent. De unoterte eiendomsinvesteringene ga en avkastning på 3,0 prosent og utgjorde 60 prosent av eiendomsporteføljen. Avkastningen på de unoterte investeringene var i hovedsak drevet av stabile leieinntekter, supplert av en moderat verdiøkning på eiendommene. Amerikanske kontor- og logistikkeiendommer bidro mest til verdiøkningene innenfor unotert eiendom.

Investeringene i unotert infrastruktur for fornybar energi fikk en avkastning på -0,2 prosent i første halvår av 2026. Løpende inntekter fra salg av strøm bidro positivt mens valutaeffekter bidro negativt til avkastningen i første halvår.

Finansdepartementet og Norges Banks hovedstyre har satt rammer for hvor mye fondets investeringer kan avvike fra referanseindeksen. Informasjon om risiko og eksponering for hver aktivaklasse er tilgjengelig på www.nbim.no.

TABELL 4 Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer i første halvår 2026. Oppgitt i prosent. Målt i fondets valutakurv.

1 Summerer seg ikke til 100 prosent fordi kontanter og derivater ikke er inkludert.

TABELL 5 Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer i første halvår 2026. Oppgitt i prosent. Målt i fondets valutakurv og fordelt på sektor.

1 Summerer seg ikke til 100 prosent fordi kontanter og derivater ikke er inkludert.

TABELL 6 Avkastningen på fondets renteinvesteringer i første halvår 2026. Oppgitt i prosent. Målt i fondets valutakurv og fordelt på sektor.

1 Summerer seg ikke til 100 prosent fordi kontanter og derivater ikke er inkludert.
2 Nasjonale stater utsteder flere typer obligasjoner, og disse grupperes i ulike kategorier for fondets renteinvesteringer. Obligasjoner som er utstedt av et land i landets egen valuta, klassifiseres som statsobligasjoner. Obligasjoner som er utstedt av et land i et annet lands valuta, inngår i kategorien statsrelaterte obligasjoner. Realrenteobligasjoner som er utstedt av et land, inngår i kategorien realrenteobligasjoner.

TABELL 7 Verdien av eiendomsinvesteringene i millioner kroner per 30. juni 2026.

1 Inkludert bankinnskudd og andre fordringer.

TABELL 8 Avkastningen på fondets unoterte eiendomsinvesteringer i første halvår 2026. Oppgitt i prosentpoeng.

TABELL 9 Investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi per 30. juni 2026.

1 Inkludert bankinnskudd og andre fordringer.

Relativ avkastning for fondet

Fondets relative avkastning i første halvår av 2026 var 0,22 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen fra Finansdepartementet. Det tilsvarer 45 milliarder kroner.

Aksjeforvaltningen bidro med 0,23 prosentpoeng til den relative avkastningen i første halvår av 2026. Investeringene i teknologi og telekommunikasjon bidro mest positivt, mens sektoren varige konsumvarer ga det største negative bidraget.

Renteforvaltningen bidro med 0,05 prosentpoeng til den relative avkastningen i første halvår av 2026. Alle regioner innenfor renteforvaltningen bidro positivt til den relative avkastningen.

Investeringene i eiendom bidro med 0,08 prosentpoeng til den relative avkastningen i første halvår av 2026, målt mot aksjene og obligasjonene som ble solgt for å finansiere dem. De børsnoterte eiendomsinvesteringene bidro med 0,06 prosentpoeng mens de unoterte eiendomsinvesteringene bidro med 0,02 prosentpoeng. Den relative avkastningen for de unoterte eiendomsinvesteringene er først og fremst drevet av investeringene i kontor og logistikksektorene i USA.

Investeringene i infrastruktur for fornybar energi ga et marginalt negativt bidrag til den relative avkastningen i første halvår av 2026.

Det relative resultatet i første halvår av 2026 ble også påvirket av at fondet hadde en lavere andel aksjer og en høyere andel obligasjoner enn referanseindeksen. Denne allokeringen bidro med -0,14 prosentpoeng. Andre allokeringsposisjoner rapportert innenfor aksje- og renteforvaltningen bidro med 0,10 prosentpoeng.

TABELL 10 Historisk relativ avkastning i prosentpoeng per 30.06.2026. Annualiserte tall målt i fondets valutakurv.

1 Beregnet på aggregerte aksje- og renteinvesteringer frem til og med 2016.
2 IR er forholdstallet mellom fondets gjennomsnittlige månedlige relative avkastning og fondets faktiske relative volatilitet. IR viser den relative avkastningen per relativ risikoenhet.

TABELL 11 Bidrag fra forvaltningen til fondets relative avkastning i prosentpoeng i første halvår 2026.

Ansvarlig forvaltning

Første halvår er høysesong for stemmegivning på generalforsamlingene til selskapene fondet er investert i. Mer enn to tredjedeler av årsmøtene til selskapene skjer i perioden fra april til juni. Stemmegivning er et av de viktigste verktøyene vi har for å utøve eierrettighetene våre. Vi stemte ved 6 899 generalforsamlinger i første halvår av 2026 og på totalt 75 757 forslag. All stemmegivningen vår blir oppdatert fortløpende på www.nbim.no. Vi hadde 2 058 selskapsmøter i første halvår av 2026. På 43 prosent av disse møtene tok vi opp temaer som selskapsstyring og bærekraft. Spørsmålene våre gjaldt som oftest kapitalstyring, klimaendringer og humankapital.

I november 2025 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal gjennomgå det etiske rammeverket for fondet. Utvalget skal levere sin rapport innen 15. oktober 2026.

Regnskapsrapportering

Resultatregnskap

Balanse

Kontantstrømoppstilling

1 Forvaltningsgodtgjøringen som fremkommer i Kontantstrømoppstillingen består av beløp som er tilført eller trukket fra kronekontoen i forbindelse med oppgjør av forvaltningskostnader i Norges Bank.

Oppstilling av endringer i eiers kapital

Norges Banks hovedstyre
Oslo, 10. august 2026

Ida Wolden Bache, leder av hovedstyret

Pål Longva, første nestleder for hovedstyret

Øystein Børsum, andre nestleder for hovedstyret

Hans Aasnæs, styremedlem

Tove Andersen, styremedlem

Ragnhild Janbu Fresvik, styremedlem

Wenche Agerup, styremedlem

Thomas Ekeli, styremedlem

Stig Helberg, styremedlem

Nicolai Tangen, leder for Norges Bank Investment Management

Noter

Note 1 Generell informasjon

Innledning

Norges Bank er landets sentralbank. Norges Bank er et eget rettssubjekt og eies av staten. Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet i henhold til lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd og mandat for forvaltning av Statens pensjonsfond utland (forvaltningsmandatet), fastsatt av Finansdepartementet.

SPU skal støtte statlig sparing for finansiering av fremtidige utgifter og underbygge langsiktige hensyn ved bruk av Norges petroleumsinntekter. Stortinget har fastsatt rammene i lov om Statens pensjonsfond, og Finansdepartementet har det formelle ansvaret for fondets forvaltning. Hovedstyret i Norges Bank har delegert gjennomføringen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management (NBIM).

Finansdepartementet har plassert fondsmidlene til forvaltning i SPU som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank (kronekontoen). Banken skal i eget navn videreplassere kronekontoen i en investeringsportefølje bestående av aksjer, obligasjoner, fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi. SPU er i sin helhet investert utenfor Norge.

I henhold til forvaltningsmandatet foretas overføringer til og fra kronekontoen. Når statens petroleumsinntekter overstiger statens oljepengebruk over statsbudsjettet vil det gjøres innskudd på kronekontoen. I motsatte tilfeller vil det gjøres uttak. Overføringer til og fra kronekontoen medfører en tilsvarende endring i eiers kapital.

Godkjenning av delårsregnskapet

Delårsregnskapet til Norges Bank for første halvår 2026, som kun omfatter regnskapsrapporteringen til SPU, ble godkjent av hovedstyret 10. august 2026.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse

I henhold til Bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (regnskapsinstruksen), som er fastsatt av Finansdepartementet, er regnskapsrapportering for SPU utarbeidet i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU, under forutsetning om fortsatt drift.

Det sammendratte delårsregnskapet for første halvår 2026 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering. Delårsregnskapet er presentert i norske kroner og avrundet til nærmeste million. Avrundingsdifferanser kan forekomme.

Delårsregnskapet er utarbeidet basert på de samme regnskapsprinsippene og beregningsmetodene som ble benyttet og opplyst om i årsrapporten for 2025. Fordi et sammendratt delårsregnskap ikke inneholder all informasjon og tilleggsopplysninger som må gis i et årsregnskap, bør det leses i sammenheng med årsrapporten for 2025.

Note 3 Avkastning

Tabell 3.1 Avkastning

For nærmere informasjon om beregningsmetodene i avkastningsmålingen, se note 3 Avkastning i årsrapporten for 2025.

Note 4 Inntekt/kostnad fra aksjer, obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 4.1 til 4.3 spesifiserer endringen i virkelig verdi i perioden, hvor linjen Inntekt/kostnad viser beløpet innregnet i resultatregnskapet for den aktuelle resultatlinjen.

Tabell 4.1 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra aksjer

Tabell 4.2 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra obligasjoner

Tabell 4.3 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra finansielle derivater

Note 5 Beholdninger av aksjer, obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 5.1 spesifiserer investeringer i aksjer per sektor.

Tabell 5.1 Aksjer

Ved utgangen av første halvår 2026 utgjorde opptjent utbytte 14 672 millioner kroner (11 115 millioner kroner ved utgangen av 2025).

Tabell 5.2 spesifiserer investeringer i obligasjoner per kategori. Nominell verdi representerer beløpet som skal returneres ved forfall, det vil si obligasjonens pålydende verdi.

Tabell 5.2 Obligasjoner

Ved utgangen av første halvår 2026 utgjorde opptjente renter 57 314 millioner kroner (56 924 millioner kroner ved utgangen av 2025).

Finansielle derivater

Finansielle derivater benyttes i forvaltningen for å justere eksponeringen innenfor forskjellige porteføljer, som et kostnadseffektivt alternativ til handel i de underliggende verdipapirene. Videre benyttes valutaderivater i forbindelse med likviditetsstyring. Aksjederivater med et opsjonselement er ofte et resultat av selskapshendelser og disse kan konverteres til aksjer eller bli solgt. I tillegg benytter SPU aksjebytteavtaler i kombinasjon med kjøp eller salg av aksjer. Aksjebytteavtalene innregnes ikke i balansen, se regnskapsprinsipp i note 13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse i årsrapporten for 2025 for ytterligere informasjon.

Tabell 5.3 spesifiserer finansielle derivater innregnet i balansen. Nominell verdi er grunnlaget for beregning av eventuelle betalingsstrømmer og gevinst/tap for derivatkontraktene. Dette gir informasjon om i hvilken grad ulike typer finansielle derivater benyttes.

Tabell 5.3 Finansielle derivater

1 Nominell verdi anses å ikke være relevant for rights og warrants. Nominell verdi for disse instrumentene er derfor ikke inkludert i tabellen.
2 Børsnoterte futureskontrakter har daglige marginbetalinger og netto balanseført verdi er normalt null ved balansedagen, med unntak av futureskontrakter i enkelte markeder hvor det er ulikt tidspunkt for fastsettelse av markedsverdi for marginering og balanseført verdi.

Note 6 Unotert eiendom

Investeringer i unotert eiendom utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskaper som er presentert i balansen som Unotert eiendom er målt til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av unotert eiendom tilsvarer summen av SPUs andel av eiendeler og forpliktelser som inngår i de underliggende eiendomsselskapene, målt til virkelig verdi. For ytterligere informasjon, se note 2 Regnskapsprinsipper og note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2025.

I tabellene nedenfor gis en spesifikasjon av henholdsvis inntekt/kostnad, balanseendringer og kontantstrømmer knyttet til investeringer i unotert eiendom. For nærmere informasjon om prinsippene som ligger til grunn for tabellene, se note 6 Unotert eiendom i årsrapporten for 2025.

Tabell 6.1 Inntekt/kostnad fra unotert eiendom

1 Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 6.2 Balanseendringer unotert eiendom

Tabell 6.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert eiendom.

Tabell 6.3 Kontantstrøm unotert eiendom

Underliggende eiendomsselskaper

Datterselskapene knyttet til eiendom har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak i årsrapporten for 2025.

Tabell 6.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende eiendomsselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert eiendom presentert i tabell 6.1.

Tabell 6.4 Inntekt fra underliggende eiendomsselskaper

Note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi

Investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi (Unotert infrastruktur) utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskaper som er presentert i balansen som Unotert infrastruktur er målt til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av unotert infrastruktur tilsvarer SPUs andel av egenkapitalverdien til de underliggende infrastrukturselskapene, målt til virkelig verdi. For ytterligere informasjon, se note 2 Regnskapsprinsipper og note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2025.

I tabellene nedenfor gis en spesifikasjon av inntekt/kostnad, balanseendringer og kontantstrømmer knyttet til investeringer i unotert infrastruktur. For nærmere informasjon om prinsippene som ligger til grunn for tabellene, se note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi i årsrapporten for 2025.

Tabell 7.1 Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur

1 Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 7.2 Balanseendringer unotert infrastruktur

Tabell 7.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert infrastruktur.

Tabell 7.3 Kontantstrøm unotert infrastruktur

Underliggende infrastrukturselskaper

Datterselskapene knyttet til infrastruktur har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak i årsrapporten for 2025.

Tabell 7.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende infrastrukturselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur presentert i tabell 7.1.

Tabell 7.4 Inntekt fra underliggende infrastrukturselskaper

Note 8 Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi for majoriteten av eiendeler og gjeld er basert på noterte markedspriser eller observerbare markedsdata. Dersom markedet ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettelsesmetoder som gjør mest mulig bruk av relevante observerbare inndata. Måling til virkelig verdi kan være komplekst og kreve skjønnsmessige vurderinger, særlig når observerbare inndata ikke er tilgjengelig. For en oversikt over verdsettelsesmodeller og metoder, samt definisjoner og inndeling i de tre kategoriene i hierarkiet for virkelig verdi, se note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2025.

Hierarkiet for virkelig verdi

Tabell 8.1 Investeringsporteføljen kategorisert per nivå i verdsettelseshierarkiet

1 Annet (eiendeler) består av balanselinjene Innskudd i banker, Utlån med sikkerhetsstillelse, Avgitt kontantsikkerhet, Uoppgjorte handler (eiendeler), Fordring kildeskatt og Andre eiendeler.
2 Annet (gjeld) består av balanselinjene Innlån med sikkerhetsstillelse, Mottatt kontantsikkerhet, Uoppgjorte handler (gjeld) og Annen gjeld.
3 Markedsverdi investeringsporteføljen er eksklusiv Skyldig forvaltningsgodtgjøring og Utsatt skatt.
4 Netto markedsverdi investeringsporteføljen i nivå 2 ved utgangen av andre kvartal 2026 er en gjeld på 98 745 millioner kroner, hovedsaklig grunnet forpliktelser knyttet til Innlån med sikkerhetsstillelse presentert under Annet (gjeld).

Majoriteten av den totale porteføljen er priset basert på observerbare markedspriser. Ved utgangen av første halvår 2026 var 98,0 prosent av porteføljen klassifisert som nivå 1 eller 2, som er uendret fra årsslutt 2025.

Aksjer

Målt som en andel av total verdi var tilnærmet alle aksjer (99,73 prosent) verdsatt basert på offisielle sluttkurser fra børs og klassifisert som nivå 1 ved utgangen av første halvår. En mindre andel aksjer (0,26 prosent) var klassifisert som nivå 2. Dette er hovedsakelig aksjer som verdsettes basert på priser utledet fra sammenlignbare aksjer. Andelen av aksjebeholdninger som ble verdsatt med betydelig bruk av ikke-observerbare inndata og klassifisert som nivå 3 var 0,01 prosent. Dette er aksjer som ikke er notert, eller hvor børshandel er suspendert og verdien er justert ned i forhold til siste sluttkurs, basert på selskaps- eller landspesifikke forhold.

Obligasjoner

Majoriteten av obligasjonsbeholdningene har observerbare, bindende markedskurser i aktive markeder og 96,52 prosent av beholdningene var klassifisert som nivå 1 ved utgangen av første halvår. Obligasjonsbeholdninger som ikke har et tilstrekkelig antall observerbare markedskurser eller som er priset basert på sammenlignbare likvide obligasjoner er klassifisert som nivå 2. Disse utgjorde 3,46 prosent av obligasjonsbeholdningene ved utgangen av første halvår. En ubetydelig andel av beholdningene (0,02 prosent) som ikke hadde observerbare kurser var klassifisert som nivå 3, da verdsettelsen var basert på vesentlig bruk av ikke-observerbare inndata.

Unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi

Alle investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi er klassifisert som nivå 3, da modeller er brukt for å verdsette de underliggende eiendelene og forpliktelsene med utstrakt bruk av ikke-observerbare inndata. Eiendommer og direkte investeringer i unotert infrastruktur er målt til verdien fastsatt av eksterne verdsettere. Investeringer i unoterte fond er målt i henhold til virkelig verdi rapportert av fondsforvalteren. Unntaket er nylige investeringer der kostpris eksklusive transaksjonskostnader normalt er vurdert som det beste anslaget på virkelig verdi, eller tilfeller hvor det finnes indikasjoner på at verdien fastsatt av eksterne verdsettere eller fondsforvaltere ikke gjenspeiler virkelig verdi, slik at justering av verdsettelser er berettiget.

Finansielle derivater

Noen aksjederivater (rights og warrants) og kredittbytteavtaler for indekser («CDS Indices») som aktivt handles på børs, er klassifisert som nivå 1. Majoriteten av derivater er klassifisert som nivå 2, da verdsettelsen av disse er basert på standard modeller hvor det er benyttet observerbare inndata. Noen få derivater er verdsatt basert på modeller med utstrakt bruk av ikke-observerbare inndata og er klassifisert som nivå 3.

Andre eiendeler og forpliktelser som inngår i investeringsporteføljen er klassifisert som nivå 2.

Bevegelser mellom nivåer i hierarkiet for virkelig verdi

Det har ikke vært vesentlige reklassifiseringer av aksjebeholdninger mellom nivåer i hierarkiet for virkelig verdi i første halvår.

Obligasjonsbeholdninger med en netto verdi på 361 milliarder kroner ble reklassifisert fra nivå 2 til nivå 1 i første halvår, i all hovedsak grunnet forbedret likviditet for enkelte beholdninger av statsobligasjoner. Reklassifiseringen på 364 milliarder kroner ble delvis motvirket av obligasjoner med en verdi på 3 milliarder kroner reklassifisert fra nivå 1 til nivå 2. Det var ingen vesentlige reklassifiseringer av obligasjoner inn eller ut av nivå 3 i første halvår.

Tabell 8.2 Endringer i nivå 3 beholdninger

1 Kjøp representerer netto kontantstrøm til investeringer i henholdsvis unotert eiendom og unotert infrastruktur slik det fremkommer i kontantstrømoppstillingen.

Den relative andelen av beholdninger klassifisert som nivå 3 var 2,0 prosent ved utgangen av første halvår, som er uendret sammenlignet med årsslutt 2025. SPUs samlede beholdninger i nivå 3 utgjorde 457 329 millioner kroner ved utgangen av første halvår, en økning på 22 745 millioner kroner fra årsslutt 2025. Økningen skyldes i hovedsak investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi, som i sin helhet er klassifisert som nivå 3.

Russiske aksjebeholdninger utgjorde det vesentligste av aksjebeholdninger klassifisert som nivå 3 ved utgangen av første halvår. Disse beholdningene hadde en verdi på 1,4 milliarder kroner ved utgangen av første halvår, som er uendret sammenlignet med årsslutt 2025.

Sensitivitetsanalyse for nivå 3 beholdninger

Verdsettelse av nivå 3 beholdninger innebærer utøvelse av skjønn for å fastsette forutsetninger som markedsdeltakere vil benytte når observerbar markedsinformasjon ikke er tilgjengelig.

Investeringer i unotert eiendom representerer det alt vesentligste av beholdninger klassifisert som nivå 3. I sensitivitetsanalysen i tabell 8.3 vises effekten av å benytte rimelige alternative forutsetninger i verdsettelsen av unotert eiendom. For andre beholdninger klassifisert som nivå 3 har det ikke vært vesentlige endringer i sensitivitet sammenlignet med årsslutt 2025.

Tabell 8.3 Ytterligere spesifikasjon nivå 3 og sensitiviteter - unotert eiendom

Endring i nøkkelforutsetninger kan ha en vesentlig effekt på verdsettelsen av investeringer i unotert eiendom. En rekke nøkkelforutsetninger benyttes, hvor avkastningskrav og markedsleie er de forutsetningene som gir størst utslag i estimat for eiendomsverdiene. I sensitivitetsanalysen illustreres dette ved å benytte andre rimelige alternative forutsetninger for avkastningskrav og markedsleie. Sensitivitetsanalysen er basert på en statistisk relevant populasjon som er representativ for den unoterte eiendomsporteføljen og reflekterer både fordelaktige og ufordelaktige endringer. Ved utgangen av første halvår anses en endring i avkastningskrav på 0,25 prosentpoeng og en endring i markedsleie på 2 prosent som et rimelig mulighetsområde for alternative forutsetninger.

Under en ufordelaktig endring er det beregnet at en økning i avkastningskrav på 0,25 prosentpoeng og en reduksjon i markedsleie på 2 prosent vil redusere den unoterte eiendomsporteføljens verdi med om lag 23 695 millioner kroner eller 6,4 prosent (6,4 prosent ved årsslutt 2025). Under en fordelaktig endring vil en reduksjon i avkastningskrav på 0,25 prosentpoeng og en økning i markedsleie på 2 prosent øke den unoterte eiendomsporteføljens verdi med om lag 25 875 millioner kroner eller 7,0 prosent (7,0 prosent ved årsslutt 2025). Den isolerte effekten av endringer i avkastningskrav og fremtidig markedsleie er presentert i tabell 8.3.

Endringer utenfor intervallene spesifisert ovenfor anses å være mindre rimelige alternative forutsetninger, men hvis utvalget av alternative forutsetninger skulle utvides, vil verdiendringene være tilnærmet lineære.

Note 9 Investeringsrisiko

Investeringsrisiko omfatter markedsrisiko, kredittrisiko og motpartsrisiko. For en nærmere beskrivelse av rammeverket for investeringsrisiko, herunder hoveddimensjoner og målemetoder benyttet for å styre investeringsrisiko, se note 9 Investeringsrisiko i årsrapporten for 2025.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap eller endring i markedsverdi for porteføljen eller deler av denne på grunn av endring i variabler i finansmarkedene, samt eiendoms- og infrastrukturverdier. Norges Bank Investment Management måler markedsrisiko både for den faktiske porteføljen og den relative markedsrisikoen for plasseringer for SPU.

Aktivaklasse per land/valuta

Porteføljen er investert på tvers av flere aktivaklasser, land og valutaer, som vist i tabell 9.1.

Tabell 9.1 Fordeling per aktivaklasse, land og valuta

1 Markedsverdi i prosent per land og valuta inkluderer derivater og kontanter. Ved utgangen av første halvår 2026 utgjør forskjellen mellom markedsverdi for aktivaklassen unotert infrastruktur og balanseført verdi 21 milliarder kroner (31 milliarder kroner ved årsslutt 2025). Dette er kontanter allokert til aktivaklassen som ennå ikke er distribuert til datterselskapene.
2 Andelen av obligasjonsporteføljen i individuelle fremvoksende markeders valuta er uvesentlig.
3 Markedsverdi investeringsporteføljen er eksklusiv Skyldig forvaltningsgodtgjøring og Utsatt skatt.

Ved utgangen av første halvår var aksjeandelen i fondet 72,1 prosent, mot 71,3 prosent ved årsslutt 2025. Obligasjonsporteføljens andel av fondet var 25,8 prosent, mot 26,5 prosent ved årsslutt. Unotert eiendom utgjorde 1,6 prosent av fondet, mot 1,7 prosent ved årsslutt. Unotert infrastruktur utgjorde 0,5 prosent av fondet, mot 0,4 prosent ved årsslutt.

Volatilitet og samvariasjonsrisiko

Norges Bank Investment Management benytter modeller for å kvantifisere risiko for svingninger i verdi knyttet til hele eller deler av porteføljen. Volatilitet er et standard risikomål basert på det statistiske målet standardavvik, som hensyntar samvariasjon mellom porteføljens ulike investeringer. Forventet volatilitet er definert som ett standardavvik. Risikomålet gir et estimat på hvor mye man kan forvente at dagens porteføljeverdi svinger i løpet av et år basert på markedsforhold over de siste tre årene. I to av tre år forventes porteføljens avkastning å ligge innenfor den negative og positive verdien til måltallet. Forventet volatilitet kan uttrykkes i form av porteføljens absolutte eller relative risiko. Norges Bank Investment Management benytter samme modell både for porteføljerisiko og relativ volatilitet.

Alle fondets investeringer er inkludert i beregning av forventet relativ volatilitet, og måles mot fondets referanseindeks bestående av globale aksje- og obligasjonsindekser.

Tabell 9.2 og 9.3 presenterer risiko både i form av porteføljens absolutte risiko og i form av den relative risikoen.

Tabell 9.2 Porteføljerisiko forventet volatilitet, prosent

Tabell 9.3 Relativ risiko målt mot referanseindeksene til fondet, forventet relativ volatilitet, basispunkter

Risiko målt ved forventet volatilitet viser en forventet årlig verdisvingning i fondet på 11,1 prosent, eller om lag 2 500 milliarder kroner, ved utgangen av første halvår, mot 10,9 prosent ved årsslutt 2025. Aksjeinvesteringenes forventede volatilitet var 13,7 prosent ved utgangen av første halvår, opp fra 13,2 prosent ved årsslutt, mens renteinvesteringenes forventede volatilitet var 9,2 prosent, ned fra 10,1 prosent ved årsslutt.

Forvaltningsmandatet angir at forventet relativ volatilitet for fondet ikke skal overstige 1,25 prosentpoeng. Fondets forventede relative volatilitet var 33 basispunkter ved utgangen av første halvår, mot 37 basispunkter ved årsslutt 2025.

Forventet ekstremavviksrisiko er et halerisikomål som måler forventet tap i ekstreme markedssituasjoner. Forventet ekstremavviksrisiko for porteføljen målt mot dens referanseindeks estimeres ved historiske simuleringer basert på dagens investeringer. Modellen vekter ukentlige relative avkastninger likt over en periode fra og med januar 2007 til utgangen av siste regnskapsperiode, for at måltallet skal kunne fange opp ekstreme markedsbevegelser. Forventet ekstremavviksrisiko beregnes som gjennomsnittet av tap utover 97,5-persentilen, det vil si det forventede tapet når utfallet faller innenfor de verste 2,5 prosent av de ukentlige relative avkastningene.

Hovedstyret har fastsatt at fondet skal forvaltes slik at den årlige ekstremavviksrisikoen målt mot referanseindeksen ikke overstiger 3,75 prosentpoeng. Ved utgangen av første halvår var ekstremavviksrisikoen 0,93 prosentpoeng, sammenlignet med 1,01 prosentpoeng ved årsslutt 2025.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap som følge av at utstedere av obligasjoner ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. Renteinstrumenter i porteføljens referanseindeks er alle kredittvurdert til å inneha lav kredittrisiko av ett av de store kredittvurderingsbyråene. Investeringer i obligasjoner gjøres basert på egne vurderinger med hensyn til forventet avkastning og risikoprofil.

Tabell 9.4 Obligasjonsporteføljen fordelt etter kredittvurdering

1 Ved utgangen av første halvår 2026 var obligasjoner mottatt som sikkerhet med en verdi på 9,3 milliarder kroner solgt. Ved årsslutt 2025 var 13,7 milliarder kroner solgt. Disse obligasjonene er presentert i balansen som en forpliktelse under Innlån med sikkerhetsstillelse.

Markedsverdi av obligasjonsporteføljen økte med 302 milliarder kroner i forhold til årsslutt 2025, til 6 088 milliarder kroner ved utgangen av første halvår. Andelen av obligasjonsbeholdninger kategorisert med kredittvurdering AAA ble redusert til 20,2 prosent ved utgangen av første halvår, fra 20,6 prosent ved utgangen av 2025. Nedgangen i AAA kategorien skyldes i hovedsak reduserte beholdninger av tyske statsobligasjoner. Andelen obligasjoner i kredittvurderingskategorien BBB økte til 13,8 prosent, fra 13,0 ved årsslutt 2025. Økningen i BBB kategorien skyldes i hovedsak kjøp av selskapsobligasjoner i denne kategorien. Andelen av obligasjonsbeholdninger i kategorien Lavere vurdering ble redusert til 0,9 prosent ved utgangen av første halvår, fra 1,0 prosent ved årsslutt. Dette skyldes hovedsakelig reduserte beholdninger av brasilianske og sørafrikanske statsobligasjoner. Totalt sett er kredittkvaliteten i obligasjonsporteføljen om lag uendret siden årsslutt.

Motpartsrisiko

Motpartsrisiko er risiko for tap knyttet til at en motpart går konkurs eller på annen måte ikke oppfyller sine forpliktelser.

Tabell 9.5 Motpartsrisiko per type posisjon

1 Beløpet inkluderer også bankinnskudd i ikke-konsoliderte datterselskaper.

Total motpartsrisikoeksponering økte til 358,4 milliarder kroner ved utgangen av første halvår, fra 310,3 milliarder kroner ved utgangen av 2025. Det var en økning i alle typer posisjoner i perioden, bortsett fra gjenkjøps- og gjensalgsavtaler som falt marginalt. De største endringene i risikoeksponeringen kom fra verdipapirutlån, primærmegler og derivater inklusive valutakontrakter. Risikoeksponeringen fra verdipapirutlån økte med 15,2 prosent til 139,1 milliarder kroner, og utgjorde 38,8 prosent av totaleksponeringen ved utgangen av første halvår. Aktiviteten med primærmegler økte i første halvår, og risikoeksponeringen økte tilsvarende med 10,0 milliarder kroner, til 16,4 milliarder kroner ved utgangen av første halvår. Risikoeksponeringen fra derivater inklusive valutakontrakter økte med 6,4 prosent i perioden, til 143,4 milliarder kroner ved utgangen av første halvår. Derivater inklusive valutakontrakter utgjorde 40,0 prosent av den totale risikoeksponeringen ved utgangen av første halvår, hvorav 29,2 prosent av denne eksponeringen var mot sentral motpart.

Note 10 Gevinst/tap valuta

Gevinst og tap på finansielle instrumenter skyldes endringer i instrumentets kurs (verdipapirelement) og endringer i valutakurser (valutaelement). Disse presenteres separat i resultatregnskapet. Se note 11 Gevinst/tap valuta i årsrapporten for 2025 for ytterligere informasjon.

Fondets markedsverdi i norske kroner påvirkes av endringer i valutakurser. Se tabell 9.1 i note 9 Investeringsrisiko for en oversikt over markedsverdi av investeringsporteføljen per aktivaklasse, land og valuta. Endringen i fondets markedsverdi som skyldes endringer i valutakurser er presentert i tabell 10.1.

Tabell 10.1 Spesifikasjon gevinst/tap valuta

Note 11 Forvaltningskostnader

Forvaltningskostnader omfatter alle kostnader ved forvaltning av investeringsporteføljen. Disse påløper i hovedsak i Norges Bank, men det påløper også forvaltningskostnader i datterselskaper av Norges Bank som utelukkende er etablert som en del av forvaltningen av SPUs investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi.

Forvaltningskostnader i Norges Bank

Finansdepartementet refunderer Norges Bank for kostnader som påløper i forbindelse med forvaltningen av SPU, i form av en forvaltningsgodtgjøring. Forvaltningsgodtgjøringen tilsvarer faktiske kostnader påløpt i Norges Bank, inkludert avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, og belastes periodens resultat for SPU på linjen Forvaltningsgodtgjøring. Kostnader inkludert i forvaltningsgodtgjøringen er spesifisert i tabell 11.1.

Tabell 11.1 Forvaltningsgodtgjøring

Forvaltningskostnader i datterselskaper

Forvaltningskostnader som påløper i heleide datterselskaper består av kostnader knyttet til forvaltningen av fondets investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Disse kostnadene blir belastet porteføljeresultatet direkte og er ikke en del av forvaltningsgodtgjøringen.

Forvaltningskostnader påløpt i ikke-konsoliderte datterselskaper inngår i linjene Inntekt/kostnad fra unotert eiendom og Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur i resultatregnskapet. Forvaltningskostnader påløpt i konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet under Annen inntekt/kostnad. Disse kostnadene er spesifisert i tabell 11.2.

Tabell 11.2 Forvaltningskostnader datterselskaper

1 Beløpet for første halvår 2026 består av 95 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert eiendom og 40 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert infrastruktur. I første halvår 2025 var 101 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert eiendom og 9 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert infrastruktur.

Øvre ramme for dekning av forvaltningskostnader

Finansdepartementet fastsetter hvert år en øvre ramme for dekning av forvaltningskostnader. Norges Bank godtgjøres kun for påløpte kostnader innenfor den fastsatte rammen. Norges Bank godtgjøres i tillegg for avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere. Disse kostnadene er holdt utenfor den øvre rammen.

Summen av forvaltningskostnader som påløper i Norges Bank og i datterselskaper, eksklusiv avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, er for 2026 begrenset til 8 100 millioner kroner. For 2025 var rammen 8 100 millioner kroner.

Ved utgangen av første halvår utgjorde samlede forvaltningskostnader som måles mot den øvre kostnadsrammen 3 575 millioner kroner. Av dette utgjorde forvaltningskostnader i Norges Bank, eksklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, 3 440 millioner kroner og forvaltningskostnader i datterselskaper 135 millioner kroner. Samlede forvaltningskostnader, inklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, utgjorde 4 965 millioner kroner.

Kostnader målt som andel av forvaltet kapital

Annualiserte kostnader måles også i basispunkter, som andel av gjennomsnittlig kapital under forvaltning. Gjennomsnittlig kapital under forvaltning er beregnet basert på markedsverdien til investeringsporteføljen i norske kroner ved inngangen til hver måned i kalenderåret.

Ved utgangen av første halvår tilsvarte summen av forvaltningskostnader som påløper i Norges Bank og i datterselskaper, eksklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, 3,2 basispunkter av forvaltet kapital. Samlede forvaltningskostnader, inklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, tilsvarte 4,3 basispunkter av forvaltet kapital.

Andre driftskostnader i datterselskaper

I tillegg til forvaltningskostnadene presentert i tabell 11.2, påløper det også andre driftskostnader i datterselskaper knyttet til blant annet løpende vedlikehold, drift og utvikling av investeringene. Disse kostnadene er ikke kostnader ved å investere i eiendom eller infrastruktur for fornybar energi, men kostnader ved å drifte de underliggende investeringene etter at de er kjøpt. De er derfor ikke definert som forvaltningskostnader. Disse kostnadene blir belastet porteføljeresultatet direkte og er ikke en del av forvaltningsgodtgjøringen. De inngår heller ikke i kostnadene som er oppad begrenset til den øvre kostnadsrammen.

Andre driftskostnader som påløper i ikke-konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet som Inntekt/kostnad fra unotert eiendom og Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur. Se tabell 6.4 i note 6 Unotert eiendom og tabell 7.4 i note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi for ytterligere informasjon. Andre kostnader som påløper i konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet som Annen inntekt/kostnad.

Revisors uttalelse

Til Norges Banks Representantskap

Uttalelse om forenklet revisorkontroll av delårsregnskap

Innledning

Vi har foretatt en forenklet revisorkontroll av vedlagte sammendratte balanse for Statens Pensjonsfond Utland per 30. juni 2026 og tilhørende sammendratte resultatregnskap, oppstilling over endringer i eiers kapital og kontantstrømoppstilling for perioden 1. januar 2026 til 30. juni 2026. Hovedstyret og ledelsen er ansvarlig for utarbeidelsen og fremstillingen av delårsregnskapet i samsvar med International Accounting Standard (IAS) 34 Delårsrapportering som godkjent av EU. Vår oppgave er å avgi en uttalelse om delårsregnskapet basert på vår forenklede revisorkontroll.

Omfanget av den forenklede revisorkontrollen

Vi har utført vår forenklede revisorkontroll i samsvar med standard for forenklet revisorkontroll 2410 Forenklet revisorkontroll av delårsregnskaper, utført av foretakets valgte revisor. En forenklet revisorkontroll av et delårsregnskap består i å rette forespørsler, primært til personer med ansvar for økonomi og regnskap, og å gjennomføre analytiske og andre kontrollhandlinger. En forenklet revisorkontroll har et betydelig mindre omfang enn en revisjon utført i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene), og gjør oss følgelig ikke i stand til å oppnå sikkerhet om at vi er blitt oppmerksomme på alle vesentlige forhold som kunne ha blitt avdekket i en revisjon. Vi avgir derfor ikke revisjonsberetning.

Konklusjon

Vi har ved vår forenklede revisorkontroll ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at det vedlagte delårsregnskapet ikke i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med International Accounting Standard (IAS) 34 Delårsrapportering som godkjent av EU.

Oslo, 10. august 2026
Ernst & Young AS

Uttalelsen er signert elektronisk

Kjetil Rimstad
statsautorisert revisor