De miljørelaterte investeringsmandatene i Statens pensjonsfond utland

Brev til Finansdepartementet, 30. oktober 2018

30. oktober 2018

Mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) stiller krav om at banken skal etablere investeringsmandater som er miljørelaterte. Markedsverdien av miljømandatene skal normalt ligge i intervallet 30-60 milliarder kroner. Finansdepartementet ber i brev 22. juni om en gjennomgang av reguleringen og forvaltningen av disse mandatene. Norges Banks gjennomgang følger i dette brevet og bygger på informasjon offentliggjort i brev 18. september 2009, 3. februar 2010, 12. mars 2014, 21. november 2014 og 15. desember 2017.

Bakgrunn

I forbindelse med Stortingets behandling av Revidert Nasjonalbudsjett i 1999 ble det besluttet å opprette en særskilt miljøportefølje i fondet (Miljøfondet). Miljøfondet ble opprettet i 2001 og avviklet i 2004 som følge av svake resultater og etableringen av fondets etiske retningslinjer. De etiske retningslinjene var i 2008 gjenstand for en bred offentlig evaluering. I etterkant foreslo departementet å opprette et særskilt investeringsprogram rettet mot miljøvennlig aktivitet eller teknologi som forventes å gi en klar miljøgevinst, jf. Meld. St. 20 (2008-2009). Departementet vurderte den gang å spesifisere et eget investeringsunivers for miljøinvesteringer som inkluderte både unoterte aksjer og unotert infrastruktur.

I Nasjonalbudsjettet 2010 ble det, etter råd fra Norges Bank, bestemt å overlate til banken å etablere egne miljørelaterte mandater innenfor det investeringsuniverset som gjaldt for fondets øvrige investeringer. De miljørelaterte investeringsmandatene har siden den gang vært forvaltet innenfor samme investeringsunivers og rammer som resten av fondet1 . Departementet la i Nasjonalbudsjettet 2010 opp til at de miljørelaterte investeringene over tid skulle utgjøre 20 milliarder kroner2 . I 2012 besluttet departementet å tallfeste rammen for slike investeringer i mandatet for forvaltningen. Rammen ble den gang satt til mellom 20 og 30 milliarder kroner og har siden blitt økt to ganger.

Gjennom mandatskravet krever departementet at bankens forvaltning skal være aktiv, og at sammensetningen av porteføljen skal avvike fra referanseindeksen. Det har fra starten av blitt lagt til grunn at de miljørelaterte investeringene skal gjennomføres med samme krav til lønnsomhet som for fondets øvrige investeringer. Banken, departementet og Ang et. al (2014) har fremhevet at kravet om miljørelaterte mandater innebærer en restriksjon på bankens forvaltning som i utgangspunktet begrenser mulighetene for å skape meravkastning3.

Miljørelaterte investeringer

Mandatet for forvaltningen spesifiserer ikke hva som er en miljørelatert investering. Departementet ber i brev 22. juni om en redegjørelse for hvilke kriterier banken legger til grunn i spesifikasjonen av et miljørelatert selskap. Hva som er et miljørelatert selskap er ikke entydig. Mulighetsområdet for slike investeringer består av både store konglomerater med en liten andel miljørelatert virksomhet og rendyrkede miljøselskaper i ulike sektorer. Spesifikasjonen må derfor til en viss grad baseres på skjønn.

Departementet skriver i Meld. St. 20 (2008-2009): «Investeringene skal rettes mot miljøvennlige eiendeler eller teknologi, som kan forventes å gi en klar miljøgevinst, slik som klimavennlig energi, energieffektivisering, karbonfangst og lagring, vannteknologi og håndtering av avfall og forurensing». Vi har i tråd med dette konsentrert våre miljørelaterte aksjeinvesteringer til selskaper som driver med lavutslippsenergi og alternative drivstoffer, ren energi- og energieffektiviseringsteknologi og teknologi og tjenester knyttet til naturressursforvaltning. I mandatene til forvalterne stiller vi krav om at selskapene som inngår i de miljørelaterte aksjemandatene må ha minst 20 prosent av virksomheten innenfor disse typene miljøvirksomhet. Det er videre bestemt at de miljørelaterte mandatene ikke kan investeres i olje- og gassprodusenter, kullselskaper og gruveselskaper4.

Forvaltningen

De miljørelaterte mandatene har siden oppstart blitt forvaltet både internt og eksternt. Ekstern forvaltning koster mer enn intern forvaltning5. For å redusere kostnadene i forvaltningen besluttet banken tidligere i år å avslutte de eksternt forvaltede miljørelaterte mandatene. De miljørelaterte mandatene forvaltes i dag i sin helhet internt.

Investeringene innenfor de miljørelaterte mandatene gjøres i dag i noterte aksjer og grønne obligasjoner6. Ved utgangen til andre kvartal 2018 var markedsverdien av mandatene 54 milliarder kroner, fordelt med 45 milliarder kroner i aksjer og 9 milliarder kroner i grønne obligasjoner7. Uavhengig av kravet om at banken skal etablere miljørelaterte mandater, vil en vesentlig del av fondet være investert i miljørelaterte selskaper og grønne obligasjoner. Dette følger av de brede referanseindeksene fastsatt av departementet. Ved utgangen av juli var rundt 6 prosent av selskapene i fondets referanseindeks for aksjer klassifisert som miljørelaterte8. Obligasjonene som inngår i MSCI Bloomberg Green Bond Index utgjorde på samme tidspunkt 0,3 prosent av fondets referanseindeks for obligasjoner. Samlet tilsvarer dette om lag 340 milliarder kroner med dagens fondsverdi.

Avkastnings- og risikoegenskapene til bankens investeringer i grønne obligasjoner skiller seg ikke vesentlig fra bankens investeringer i andre obligasjoner med sammenlignbar kreditt- og renterisiko. Avkastningen til de miljørelaterte aksjemandatene har imidlertid vært lavere enn avkastningen til fondets referanseindeks for aksjer, med henholdsvis 5,9 prosent mot 9,7 prosent siden oppstart i desember 2009. De siste fem årene har imidlertid avkastningen på de miljørelaterte aksjemandatene vært noe høyere enn avkastningen på fondets referanseindeks for aksjer. Avkastningen til de miljørelaterte aksjemandatene har svingt mer enn avkastningen til referanseindeksen for aksjer. Dette er som forventet, siden de miljørelaterte mandatene investeres i langt færre aksjer enn fondets brede aksjeportefølje. Siden de miljørelaterte investeringsmandatene utgjør en mindre andel av fondet, har kravet om at banken skal foreta slike investeringer hatt liten betydning for samlet avkastning og risiko i fondet.

De miljørelaterte aksjemandatene forvaltes etter de samme hovedprinsippene som fondets øvrige investeringsmandater for aksjeinvesteringer. Siktemålet for forvaltningen er å oppnå meravkastning sammenlignet med relevante avkastningsmål. I vedlegget viser vi avkastning og risiko for de miljørelaterte mandatene og relevante avkastningsmål. Meravkastningen fra valg av verdipapirer har variert over tid og med ulike avkastningsmål.

Vurderinger

Da departementet la frem forslaget om et miljøprogram i Meld. St. 20 (2008-2009) var intensjonen at dette skulle være en del av en bredere strategi for å styrke fondets ansvarlige investeringspraksis. Strategien for fondets ansvarlige forvaltningspraksis er vesentlig mer omfattende enn i 2009, og er en integrert del av forvaltningen. Både departementet og banken har som ambisjon at bankens arbeid med ansvarlig forvaltning skal være i tråd med ledende praksis internasjonalt9. Vi redegjør for bankens ansvarlige investeringspraksis i de årlige publikasjonene om ansvarlig forvaltning.

Siden de miljørelaterte mandatene ble etablert har det vært en utvikling i flere internasjonale standarder, rapporteringskrav og generell selskapspraksis på miljøområdet. EUs retningslinjer for ikke-finansiell rapportering og anbefalingene fra Arbeidsgruppen om klimarelatert finansiell rapportering er to eksempler10. Banken vil fortsette arbeidet med å integrere miljørelaterte forhold i forvaltningen av fondet. På samme måte som i dag vil vi foreta tilpasninger dersom vi mener det bidrar til å støtte opp under formålet for forvaltningen.

Med hilsen

Øystein Olsen                                                                             Yngve Slyngstad

Last ned brevet, med vedlegg (PDF) 



1Investeringsuniverset for de miljørelaterte mandatene har i liten grad blitt diskutert siden 2009. Det ble i Meld. St. 21 (2014-2015) vurdert hvorvidt mandatene burde spisses mot fornybar energi. Departementet besluttet, etter råd fra Norges Bank, å ikke gjøre dette.
2Departementet vurderte på denne tiden også å etablere et mulig program for investeringer i bærekraftig vekst i fremvoksende markeder. Intensjonen om 20 milliarder var i utgangspunktet tenkt å omfatte begge programmene.
3For nærmere omtale se Meld. St. 19 (2013-2014), Norges Banks brev 21. november 2014 og Ang, Brandt og Denison: «Review of the Active Management of the Norwegian Government Pension Fund – Global», 2014.
4Følgende ICB sektorer er utelatt fra det miljørelaterte investeringsuniverset: 0530 (Oil & Gas Producers), 1750 (Industrial Metal & Mining) og 1770 (Mining). Selskaper med mer enn 20 prosent av sin virksomhet i oppstrøms olje- og gassproduksjon, kull og kullrelatert virksomhet og kjernekraft er også utelatt fra investeringsuniverset.
5Forvaltningskostnadene for miljømandatene ble diskutert i brev fra banken 21. november 2014.
6Grønne obligasjoner er obligasjoner hvor midlene som hentes inn øremerkes klimavennlige prosjekter. For å forsikre seg om at midlene som hentes inn går til formålet, stiller investorer ofte krav om en uavhengig vurdering.
7Banken har fire interne miljørelaterte aksjemandater og ett internt mandat for grønne obligasjoner. Investeringsmandatet for grønne obligasjoner ble etablert i 2016.
8Basert på selskapene som inngår i FTSE sin brede miljøindeks (FTSE EO).
9Se Meld. St. 13 (2017-2018) og Norges Bank Investment Managements strategiplan for 2017-2019.
10For mer informasjon om Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) se brev 21. februar 2018.