Halvårsrapport 2025

1. Investeringane

Investeringane i Statens pensjonsfond utland fekk ei avkastning på 5,7 prosent i første halvår av 2025. Dette var −0,05 prosentpoeng lågare enn avkastninga på referanseindeksen. Verdien til fondet fall med −156 milliardar kroner til 19 586 milliardar kroner i same periode.

Av den totale endringa i verdien utgjorde den rekneskapsmessige avkastninga 698 milliardar kroner. Fondet fekk tilført 156 milliardar kroner etter fråtrekk av kostnader, medan ein styrkt kronekurs reduserte verdien med −1 010 milliardar kroner.

Aksjeinvesteringane utgjorde 70,6 prosent av verdien til fondet og renteinvesteringane 27,1 prosent. Unotert eigedom utgjorde 1,9 prosent og unotert infrastruktur for fornybar energi 0,4 prosent.

TABELL 1 Nøkkeltal frå rekneskapen i milliardar kroner.

1 Første infrastrukturinvestering blei gjord i andre kvartal 2021.
2 Marknadsverdien på investeringsporteføljen er presentert før skatt og fordring/gjeld knytt til forvaltningsgodtgjersle.
3 Samla tilførsel og uttak av kapital er justerte for påkommen, ikkje betalt forvaltningsgodtgjersle.
4 Forvaltningskostnader er omtalte i note 11 i rekneskapen.
5 Avkastninga av fondet på 698 milliardar kroner inkluderer den rekneskapsmessige effekten av endringa i balansert utsett skatt. Avkastninga på investeringsporteføljen inkluderer ikkje utsett skatt og var på 699 milliardar kroner.
6 Sjå note 10 Gevinst/tap valuta i rekneskapen.
7 Inkluderer ikkje effekten av svingingar i kronekursen på utsett skatt.

FIGUR 1 Kvartalsvis utvikling i marknadsverdien til investeringsporteføljen i milliardar kroner.

FIGUR 2 Kvartalsvise endringar i marknadsverdien til investeringsporteføljen i milliardar kroner.

FIGUR 3 Kvartalsvis avkastning og akkumulert annualisert avkastning av fondet i prosent.

TABELL 2 Avkastning i prosent målt i valutakorga til fondet.

Tabell 3 Historiske nøkkeltal i prosent per 30. juni 2025. Annualiserte tal målte i valutakorga til fondet.

Avkastning av aksjeinvesteringane

Aksjeinvesteringane til fondet hadde eit sterkt første halvår og fekk i perioden ei avkastning på 6,7 prosent. Sterkast var avkastninga innanfor sektorane finans, telekommunikasjon og kraft- og vassforsyning. Selskap i helsesektoren gav svakast avkastning.

Sterkast avkastning for finansselskapa

Finansselskap oppnådde ei avkastning på 16,5 prosent og utgjorde 17,0 prosent av aksjeinvesteringane i første halvår. Europeiske bankar bidrog mest til resultatet, som var drive av forventningar om at offentlege utgifter vil auke og lønnsemda vil halde seg god framover.

Selskap innanfor telekommunikasjon hadde ei avkastning på 13,3 prosent og utgjorde 2,9 prosent av aksjeinvesteringane. Sektoren drog fordel av stabile inntektsstraumar, forventningar om konsolidering i Europa og nye inntektskjelder innanfor kunstig intelligens.

Selskap innanfor kraft- og vassforsyning gav ei avkastning på 12,4 prosent og stod for 2,5 prosent av aksjeinvesteringane. Kraftforsynings- og nettselskap bidrog til det positive resultatet, mellom anna fordi investorar søkte meir stabile investeringar i ein periode med fallande olje- og gassprisar.

Helseselskapa fekk ei avkastning på −2,9 prosent og utgjorde 9,2 prosent av aksjeinvesteringane. Uvisse knytt til endringar i amerikansk helsepolitikk gjorde at særleg selskap innanfor helsetenester fall tilbake.

Alle aksjeinvesteringane til fondet er publiserte på www.nbim.no.

Tabell 4 Avkastninga av aksjeinvesteringane til fondet i første halvår 2025. Oppgitt i prosent. Målt i internasjonal valuta.

TABELL 5 Avkastninga av aksjeinvesteringane til fondet i første halvår 2025. Oppgitt i prosent. Målt i internasjonal valuta og fordelt på sektorar.

1 Summerer seg ikkje til 100 prosent fordi kontantar og derivat ikkje er inkluderte.

FIGUR 4 Kursutviklinga i regionale aksjemarknader. Målt i amerikanske dollar. Indeksert totalavkastning 31.12.2024 = 100. Kjelde: Bloomberg.

FIGUR 5 Kursutviklinga i dei tre sektorane med høgast og lågast avkastning i FTSE Global All Cap-indeksen. Målt i amerikanske dollar. Indeksert totalavkastning 31.12.2024 = 100. Kjelde: FTSE Russel.

Avkastning av renteinvesteringane

Renteinvesteringane gav ei avkastning på 3,3 prosent i første halvår. Auka politisk uvisse førte til store svingingar i rentemarknadene. Renta på amerikanske statsobligasjonar fall noko gjennom perioden.

Valutakursane påverkar avkastninga

Statsobligasjonar hadde ei avkastning på 2,5 prosent i første halvår. Dei tre største behaldningane av statsobligasjonar i fondet bestod av obligasjonar utferda av USA, Japan og Tyskland.

Amerikanske statsobligasjonar gav ei avkastning på −0,4 prosent og utgjorde 31,4 prosent av renteinvesteringane. Den amerikanske sentralbanken heldt styringsrenta uendra gjennom første halvdel av 2025. Marknadene ventar to rentekutt i andre halvår, men uvissa er stor, særleg som følgje av handelspolitikken. Det markante fallet i dollaren bidrog i stor grad til den svake avkastninga.

Dei eurodenominerte statsobligasjonane gav ei avkastning på 8,3 prosent og utgjorde 11,2 prosent av renteinvesteringane. Den europeiske sentralbanken kutta styringsrenta med til saman 1 prosentpoeng i første halvår. Renta er no på 2 prosent. Årsaka til den høge avkastninga er først og fremst at euroen styrkte seg.

Japanske statsobligasjonar hadde ei avkastning på 1,6 prosent og stod for 5,2 prosent av renteinvesteringane. Den japanske sentralbanken dobla styringsrenta frå 0,25 prosent til 0,5 prosent i januar og har halde henne uendra sidan. Rentene på lange japanske statsobligasjonar har variert uvanleg mykje og auka over tid.

Alle investeringane fondet har i rentepapir, er publiserte på www.nbim.no.

FIGUR 6 Utviklinga i rentene på tiårige statsobligasjonar i prosent. Kjelde: Bloomberg.

FIGUR 7 Kursutviklinga for ulike obligasjonar. Målt i amerikanske dollar. Indeksert totalavkastning 31.12.2024 = 100. Kjelde: Bloomberg Barclays Indices.

TABELL 6 Avkastninga av renteinvesteringane til fondet i første halvår 2025. Oppgitt i prosent. Målt i internasjonal valuta og fordelt på sektorar.

1 Summerer seg ikkje til 100 prosent fordi kontantar og derivat ikkje er inkluderte.

2 Nasjonale statar utferdar fleire typar obligasjonar, og desse blir grupperte i ulike kategoriar for renteinvesteringane til fondet. Obligasjonar eit land har utferda i sin eigen valuta, blir klassifiserte som statsobligasjonar. Obligasjonar eit land har utferda i valutaen til eit anna land, inngår i kategorien statsrelaterte obligasjonar. Realrenteobligasjonar som er utferda av eit land, inngår i kategorien realrenteobligasjonar.

Avkastning av eigedomsinvesteringane

Dei samla investeringane fondet har i eigedom, gav ei avkastning på 1,8 prosent og utgjorde 3,6 prosent av fondet ved utgangen av første halvår. Eigedomsstrategien til fondet omfattar både unoterte og børsnoterte eigedomsinvesteringar.

Investeringane i unotert eigedom gav ei avkastning på 4,0 prosent og utgjorde 52 prosent av eigedomsporteføljen. Investeringane i børsnotert eigedom hadde ei avkastning på −0,5 prosent.

Investeringane i unotert eigedom er hovudsakleg knytte til kontor, handel og logistikk. Verdiane auka særleg innanfor europeisk kontor- og handelseigedom. Dette kom som følgje av lågare styringsrente frå Den europeiske sentralbanken og færre ledige kontorlokale, særleg i London og Paris. I USA, der styringsrenta ikkje endra seg, var utviklinga meir variert. Samla sett blei det fleire ledige lokale, sjølv om enkelte marknader viste teikn til forbetring. Dei børsnoterte eigedomsinvesteringane til fondet fordeler seg på fleire sektorar. Eigedomar knytte til livsvitenskap og kjølelagring bidrog negativt til avkastninga.

Alle eigedomsinvesteringane til fondet er publiserte på www.nbim.no.

TABELL 7Verdien av eigedomsinvesteringane i millionar kroner per 30. juni 2025.

1 Inkludert bankinnskot og andre fordringar.

TABELL 8Avkastning av unoterte eigedomsinvesteringar i første halvår 2025. Oppgitt i prosentpoeng.

Avkastning av investeringane i unotert infrastruktur for fornybar energi

Investeringane i unotert infrastruktur for fornybar energi gav ei avkastning på 9,4 prosent i første halvår. Avkastninga i porteføljen består av inntekter frå kraftsal og verdiendringar på investeringane. Den positive avkastninga skriv seg frå gunstige valutaeffektar og løpande inntekter i perioden. I tillegg til prosjekta som er i drift, har vi forplikta kapital til framtidige prosjekt og prosjekt under konstruksjon. Desse prosjekta er venta å gi inntekter i framtida.

Fondet gjorde to nye investeringar i perioden. I mars investerte fondet i ein andel på 49 prosent i to havvindprosjekt under bygging i Danmark og Tyskland for 4 000 millionar euro, eller rundt 45 milliardar kroner. Fondet sine investeringar i prosjekta inkluderer framtidige byggjekostnader.

Alle investeringane fondet har i infrastruktur for fornybar energi, er publiserte på www.nbim.no.

TABELL 9 Verdien av unoterte investeringar i infrastruktur for fornybar energi i millionar kroner per 30. juni 2025.

1 Inkludert bankinnskot og andre fordringar.

TABELL 10 Avkastning av unoterte investeringar i infrastruktur for fornybar energi i første halvår 2025. I prosent.

Relativ avkastning for fondet

Den relative avkastninga av fondet var −0,05 prosentpoeng lågare enn avkastninga på referanseindeksen frå Finansdepartementet i første halvår, tilsvarande −10 milliardar kroner.

Aksjeforvaltninga bidrog med 0,03 prosentpoeng til den relative avkastninga i første halvår. Investeringane innanfor sektorane teknologi og finans bidrog mest positivt, medan helsesektoren gav det største negative bidraget.

Renteforvaltninga bidrog med 0,06 prosentpoeng til den relative avkastninga. Forvaltninga i Europa bidrog betydeleg til den relative avkastninga – saman med framveksande marknader, der fondet har ei allokering, medan referanseindeksen ikkje har noka allokering.

Investeringane i eigedom bidrog mest negativt til den relative avkastninga, målt mot aksjane og obligasjonane vi har selt for å finansiere desse. Dei unoterte eigedomsinvesteringane bidrog med −0,04 prosentpoeng. Det svake resultatet kjem først og fremst av investeringane i logistikk- og kontorsektorane i USA. Dei børsnoterte eigedomsinvesteringane bidrog med −0,08 prosentpoeng til den relative avkastninga.

Investeringane i infrastruktur for fornybar energi gav eit uvesentleg bidrag til den relative avkastninga.

Det relative resultatet i første halvår blei også påverka av at fondet hadde ein lågare andel aksjar og ein høgare andel obligasjonar samanlikna med referanseindeksen. Bidraget frå denne allokeringa var −0,02 prosentpoeng.

FIGUR 8 Kvartalsvis relativ avkastning og akkumulert annualisert relativ avkastning av fondet i prosentpoeng. Berekna på aggregerte aksje- og renteinvesteringer fram til og med 2016.

TABELL 11Historisk relativ avkastning i prosentpoeng per 30. juni 2025. Annualiserte tal målte i valutakorga til fondet.

1 Berekna på aggregerte aksje- og renteinvesteringar fram til og med 2016.

2 IR er forholdstalet mellom den gjennomsnittlege månadlege relative avkastninga på fondet og den faktiske relative volatiliteten i fondet. IR viser den relative avkastninga per relativ risikoeining.

TABELL 12Bidrag frå forvaltninga til den relative avkastninga av fondet i prosentpoeng i første halvår 2025.

Investeringsramma til fondet

Fondet blir forvalta innanfor rammene for mandatet frå Finansdepartementet.

TABELL 13Risiko og eksponering for fondet.

1 Derivat er avbilda med den underliggjande økonomiske eksponeringa.

2 Eigarskap i noterte og unoterte eigedomsselskap er unnateke frå dette.

Kva risiko og eksponering som gjeld for kvar aktivaklasse, er opplyst på www.nbim.no.

Operasjonell risikostyring

Hovudstyret har bestemt at det i løpet av ein tolvmånadersperiode skal vere mindre enn 20 prosent sannsyn for at operasjonelle risikofaktorar vil føre til tap eller gevinst som totalt overstig 1 milliard kroner. Denne ramma blir kalla den operasjonelle risikotoleransen til hovudstyret.

I første halvår heldt den estimerte operasjonelle risikoeksponeringa seg innanfor risikotoleransen til styret. Det blei registrert 85 uønskte operasjonelle hendingar. Samla sett gav hendingane ein estimert finansiell effekt på rundt 58 millionar kroner.

Ansvarleg forvaltning

Første halvår er høgsesong for stemmegiving på generalforsamlingane til selskapa fondet er investert i. Meir enn to tredjedelar av årsmøta til selskapa skjer i perioden frå april til juni. Stemmegiving er eit av dei viktigaste verktøya vi har for å utøve eigarrettane våre. Vi stemte ved 7 936 generalforsamlingar i første halvdelen av 2025 og på totalt 87 399 forslag. All stemmegivinga vår blir oppdatert fortløpande på www.nbim.no. Vi publiserer også årleg ei oppsummering av stemmegivinga i første halvår.

Vi hadde 1 427 møte med selskap i første halvår. På 55,4 prosent av desse møta tok vi opp tema som selskapsstyring og berekraft. Spørsmåla våre gjaldt som oftast kapitalstyring, klimaendringar og humankapital.

2. Rekneskapet

Resultatregnskap

Balanse

Kontantstrømoppstilling

1 Forvaltningsgodtgjøringen som fremkommer i Kontantstrømoppstillingen består av beløp som er tilført eller trukket fra kronekontoen i forbindelse med oppgjør av forvaltningskostnader i Norges Bank.

Oppstilling av endringer i eiers kapital

Norges Banks hovedstyre, Oslo, 8. august 2025

Ida Wolden Bache, leder av hovedstyret

Pål Longva, første nestleder for hovedstyret

Øystein Børsum, andre nestleder for hovedstyret

Kristine Ryssdal, styremedlem

Arne Hyttnes , styremedlem

Thomas Ekeli, styremedlem

Hans Aasnæs, styremedlem

Nina Udnes Tronstad, styremedlem

Ragnhild Janbu Fresvik, styremedlem

Norges Bank Investment Management

Nicolai Tangen, leder for Norges Bank Investment Management

Noter

Note 1 Generell informasjon

Innledning

Norges Bank er landets sentralbank. Norges Bank er et eget rettssubjekt og eies av staten. Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet i henhold til lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd og mandat for forvaltning av Statens pensjonsfond utland (forvaltningsmandatet), fastsatt av Finansdepartementet.

SPU skal støtte statlig sparing for finansiering av fremtidige utgifter og underbygge langsiktige hensyn ved bruk av Norges petroleumsinntekter. Stortinget har fastsatt rammene i lov om Statens pensjonsfond, og Finansdepartementet har det formelle ansvaret for fondets forvaltning. Hovedstyret i Norges Bank har delegert gjennomføringen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management (NBIM).

Finansdepartementet har plassert fondsmidlene til forvaltning i SPU som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank (kronekontoen). Banken skal i eget navn videreplassere kronekontoen i en investeringsportefølje bestående av aksjer, obligasjoner, fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi. SPU er i sin helhet investert utenfor Norge.

I henhold til forvaltningsmandatet foretas overføringer til og fra kronekontoen. Når statens petroleumsinntekter overstiger statens oljepengebruk over statsbudsjettet vil det gjøres innskudd på kronekontoen. I motsatte tilfeller vil det gjøres uttak. Overføringer til og fra kronekontoen medfører en tilsvarende endring i eiers kapital.

Godkjenning av delårsregnskapet

Delårsregnskapet til Norges Bank for første halvår 2025, som kun omfatter regnskapsrapporteringen til SPU, ble godkjent av hovedstyret 8. august 2025.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse

I henhold til Bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (regnskapsinstruksen), som er fastsatt av Finansdepartementet, er regnskapsrapportering for SPU utarbeidet i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, under forutsetning om fortsatt drift.

Det sammendratte delårsregnskapet for første halvår 2025 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering. Delårsregnskapet er presentert i norske kroner og avrundet til nærmeste million. Avrundingsdifferanser kan forekomme.

Delårsregnskapet er utarbeidet basert på de samme regnskapsprinsippene og beregningsmetodene som ble benyttet og opplyst om i årsrapporten for 2024. Fordi et sammendratt delårsregnskap ikke inneholder all informasjon og tilleggsopplysninger som må gis i et årsregnskap, bør det leses i sammenheng med årsrapporten for 2024.

Note 3 Avkastning

Tabell 3.1 Avkastning

For nærmere informasjon om beregningsmetodene i avkastningsmålingen, se note 3 Avkastning i årsrapporten for 2024.

Note 4 Inntekt/kostnad fra aksjer, obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 4.1 til 4.3 spesifiserer endringen i virkelig verdi i perioden, hvor linjen Inntekt/kostnad viser beløpet innregnet i resultatregnskapet for den aktuelle resultatlinjen.

Tabell 4.1 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra aksjer

Tabell 4.2 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra obligasjoner

Tabell 4.3 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra finansielle derivater

Note 5 Beholdninger av aksjer, obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 5.1 spesifiserer investeringer i aksjer per sektor.

Tabell 5.1 Aksjer

Ved utgangen av første halvår 2025 utgjorde opptjent utbytte 15 527 millioner kroner (12 234 millioner kroner ved utgangen av 2024).

Tabell 5.2 spesifiserer investeringer i obligasjoner per kategori. Nominell verdi representerer beløpet som skal returneres ved forfall, det vil si obligasjonens pålydende verdi.

Tabell 5.2 Obligasjoner

Ved utgangen av første halvår 2025 utgjorde opptjente renter 51 239 millioner kroner (51 128 millioner kroner ved utgangen av 2024).

Finansielle derivater

Finansielle derivater benyttes i forvaltningen for å justere eksponeringen innenfor forskjellige porteføljer, som et kostnadseffektivt alternativ til handel i de underliggende verdipapirene. Videre benyttes valutaderivater i forbindelse med likviditetsstyring. Aksjederivater med et opsjonselement er ofte et resultat av selskapshendelser og disse kan konverteres til aksjer eller bli solgt. I tillegg benytter SPU aksjebytteavtaler i kombinasjon med kjøp eller salg av aksjer. Aksjebytteavtalene innregnes ikke i balansen, se regnskapsprinsipp i note 13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse i årsrapporten for 2024 for ytterligere informasjon.

Tabell 5.3 spesifiserer finansielle derivater innregnet i balansen. Nominell verdi er grunnlaget for beregning av eventuelle betalingsstrømmer og gevinst/tap for derivatkontraktene. Dette gir informasjon om i hvilken grad ulike typer finansielle derivater benyttes.

Tabell 5.3 Finansielle derivater

1 Nominell verdi anses å ikke være relevant for aksjederivater og er derfor ikke inkludert i tabellen.

2 Børsnoterte futureskontrakter har daglige marginbetalinger og netto balanseført verdi er normalt null ved balansedagen, med unntak av futureskontrakter i enkelte markeder hvor det er ulikt tidspunkt for fastsettelse av markedsverdi for marginering og balanseført verdi.

Note 6 Unotert eiendom

Investeringer i unotert eiendom utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskaper som er presentert i balansen som Unotert eiendom er målt til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av unotert eiendom tilsvarer summen av SPUs andel av eiendeler og forpliktelser som inngår i de underliggende eiendomsselskapene, målt til virkelig verdi. For ytterligere informasjon, se note 2 Regnskapsprinsipper og note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2024.

I tabellene nedenfor gis en spesifikasjon av henholdsvis inntekt/kostnad, balanseendringer og kontantstrømmer knyttet til investeringer i unotert eiendom. For nærmere informasjon om prinsippene som ligger til grunn for tabellene, se note 6 Unotert eiendom i årsrapporten for 2024.

Tabell 6.1 Inntekt/kostnad fra unotert eiendom

1 Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 6.2 Balanseendringer unotert eiendom

Tabell 6.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert eiendom.

Tabell 6.3 Kontantstrøm unotert eiendom

Underliggende eiendomsselskaper

Datterselskapene knyttet til eiendom har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak i årsrapporten for 2024.

Tabell 6.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende eiendomsselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert eiendom presentert i tabell 6.1.

Tabell 6.4 Inntekt fra underliggende eiendomsselskaper

1 Intern eiendomsforvaltning utføres på 100 prosent eide eiendommer av ansatte i et heleid, konsolidert datterselskap.

2 Driftskostnader i heleide datterselskaper måles mot den øvre kostnadsrammen fra Finansdepartementet, se note 11 for mer informasjon.

3 Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 6.1 inkluderer netto inntekt i de underliggende eiendomsselskapene som ikke er distribuert tilbake til SPU og vil derfor ikke tilsvare Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 6.4.

Tabell 6.5 spesifiserer SPUs andel av eiendeler og forpliktelser i de underliggende eiendomsselskapene som inngår i utgående balanse for Unotert eiendom som presentert i tabell 6.2.

Tabell 6.5 Eiendeler og forpliktelser underliggende eiendomsselskaper

1 Netto andre eiendeler og forpliktelser består av kontanter og skatt samt operasjonelle fordringer og forpliktelser.

Note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi

Investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi (Unotert infrastruktur) utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskaper som er presentert i balansen som Unotert infrastruktur er målt til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av unotert infrastruktur tilsvarer summen av SPUs andel av eiendeler og forpliktelser som inngår i de underliggende infrastrukturselskapene, målt til virkelig verdi. For ytterligere informasjon, se note 2 Regnskapsprinsipper og note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2024.

I tabellene nedenfor gis en spesifikasjon av inntekt/kostnad, balanseendringer og kontantstrømmer knyttet til investeringer i unotert infrastruktur. For nærmere informasjon om prinsippene som ligger til grunn for tabellene, se note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi i årsrapporten for 2024.

Tabell 7.1 Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur

1 Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 7.2 Balanseendringer unotert infrastruktur

Tabell 7.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert infrastruktur.

Tabell 7.3 Kontantstrøm unotert infrastruktur

Underliggende infrastrukturselskaper

Datterselskapene knyttet til infrastruktur har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak i årsrapporten for 2024.

Tabell 7.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende infrastrukturselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur presentert i tabell 7.1.

Tabell 7.4 Inntekt fra underliggende infrastrukturselskaper

1 Driftskostnader i heleide datterselskaper måles mot den øvre kostnadsrammen fra Finansdepartementet, se note 11 for mer informasjon.

2 Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 7.1 inkluderer netto inntekt i de underliggende infrastrukturselskapene som ikke er distribuert tilbake til SPU og vil derfor ikke tilsvare Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 7.4.

Tabell 7.5 spesifiserer SPUs andel av eiendeler og forpliktelser i de underliggende infrastrukturselskapene som inngår i utgående balanse for Unotert infrastruktur som presentert i tabell 7.2.

Tabell 7.5 Eiendeler og forpliktelser underliggende infrastrukturselskaper

1 Netto andre eiendeler og forpliktelser består av kontanter og skatt samt operasjonelle fordringer og forpliktelser.

Note 8 Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi for majoriteten av eiendeler og gjeld er basert på noterte markedspriser eller observerbare markedsdata. Dersom markedet ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettelsesmodeller som gjør mest mulig bruk av relevante observerbare inndata. Måling til virkelig verdi kan være komplekst og kreve skjønnsmessige vurderinger, særlig når observerbare inndata ikke er tilgjengelig. For en oversikt over verdsettelsesmodeller og metoder, samt definisjoner og inndeling i de tre kategoriene i hierarkiet for virkelig verdi, se note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2024.

Hierarkiet for virkelig verdi

Tabell 8.1 Investeringsporteføljen kategorisert per nivå i verdsettelseshierarkiet

1 Annet (eiendeler) består av balanselinjene Innskudd i banker, Utlån med sikkerhetsstillelse, Avgitt kontantsikkerhet, Uoppgjorte handler (eiendeler), Fordring kildeskatt og Andre eiendeler.

2 Annet (gjeld) består av balanselinjene Innlån med sikkerhetsstillelse, Mottatt kontantsikkerhet, Uoppgjorte handler (gjeld) og Annen gjeld.

3 Markedsverdi investeringsporteføljen er eksklusiv Fordring/Skyldig forvaltningsgodtgjøring og Utsatt skatt.

Majoriteten av den totale porteføljen er priset basert på observerbare markedspriser. Ved utgangen av første halvår 2025 var 97,9 prosent av porteføljen klassifisert som nivå 1 eller 2, som er en marginal nedgang fra årsslutt 2024.

Aksjer

Målt som en andel av total verdi var tilnærmet alle aksjer (99,75 prosent) verdsatt basert på offisielle sluttkurser fra børs og klassifisert som nivå 1 ved utgangen av første halvår. En mindre andel aksjer (0,24 prosent) var klassifisert som nivå 2. Dette er hovedsakelig aksjer som verdsettes basert på priser utledet fra sammenlignbare aksjer. Andelen av aksjebeholdninger som ble verdsatt med betydelig bruk av ikke-observerbare inndata og klassifisert som nivå 3 var 0,01 prosent. Dette er aksjer som ikke er notert, eller hvor børshandel er suspendert og verdien er justert ned i forhold til siste sluttkurs, basert på selskaps- eller landspesifikke forhold.

Obligasjoner

Majoriteten av obligasjonsbeholdningene har observerbare, bindende markedskurser i aktive markeder og 90,01 prosent av beholdningene var klassifisert som nivå 1 ved utgangen av første halvår. Obligasjonsbeholdninger som ikke har et tilstrekkelig antall observerbare markedskurser eller som er priset basert på sammenlignbare likvide obligasjoner er klassifisert som nivå 2. Disse utgjorde 9,97 prosent av obligasjonsbeholdningene ved utgangen av første halvår. En ubetydelig andel av beholdningene (0,02 prosent) som ikke hadde observerbare kurser var klassifisert som nivå 3, da verdsettelsen var basert på vesentlig bruk av ikke-observerbare inndata.

Unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi

Alle investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi er klassifisert som nivå 3, da modeller er brukt for å verdsette de underliggende eiendelene og forpliktelsene med utstrakt bruk av ikke-observerbare inndata. Eiendommer og direkte investeringer i unotert infrastruktur er målt til verdien fastsatt av eksterne verdsettere. Unntaket er nylige investeringer der kostpris eksklusive transaksjonskostnader normalt er vurdert som det beste anslaget på virkelig verdi, eller tilfeller hvor det finnes indikasjoner på at verdien fastsatt av eksterne verdsettere ikke gjenspeiler virkelig verdi, slik at justering av verdsettelser er berettiget.

Fondet hadde én investering i et unotert infrastrukturfond ved utgangen av første halvår. Denne investeringen ble målt i henhold til virkelig verdi rapportert av fondsforvalteren.

Finansielle derivater

Noen aksjederivater (rights og warrants) og kredittbytteavtaler for indekser («CDS Indices») som aktivt handles på børs, er klassifisert som nivå 1. Majoriteten av derivater er klassifisert som nivå 2, da verdsettelsen av disse er basert på standard modeller hvor det er benyttet observerbare inndata. Noen få derivater er verdsatt basert på modeller med utstrakt bruk av ikke-observerbare inndata og er klassifisert som nivå 3.

Andre eiendeler og forpliktelser som inngår i investeringsporteføljen er klassifisert som nivå 2.

Bevegelser mellom nivåer i hierarkiet for virkelig verdi

Det har ikke vært vesentlige reklassifiseringer av aksjebeholdninger mellom nivåer i hierarkiet for virkelig verdi i første halvår.

Obligasjonsbeholdninger med en netto verdi på 7 milliarder kroner ble reklassifisert fra nivå 1 til nivå 2 i første halvår. Obligasjoner med en verdi på 115 milliarder kroner ble reklassifisert fra nivå 1 til nivå 2, hovedsakelig grunnet redusert likviditet for enkelte beholdninger av statsobligasjoner. Dette ble delvis motvirket av en reklassifisering på 108 milliarder kroner fra nivå 2 til nivå 1. Det var ingen vesentlige reklassifiseringer av obligasjonsbeholdninger inn eller ut av nivå 3 i første halvår.

Tabell 8.2 Endringer i nivå 3 beholdninger

1 Kjøp representerer netto kontantstrøm til investeringer i henholdsvis unotert eiendom og unotert infrastruktur slik det fremkommer i kontantstrømoppstillingen.

Den relative andelen av beholdninger klassifisert som nivå 3 var 2,1 prosent ved utgangen av første halvår, som er en liten økning sammenlignet med årsslutt 2024. SPUs samlede beholdninger i nivå 3 utgjorde 411 377 millioner kroner ved utgangen av første halvår, en økning på 27 342 millioner kroner fra årsslutt 2024. Økningen skyldes i hovedsak investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi, som i sin helhet er klassifisert som nivå 3.

Russiske aksjebeholdninger utgjorde det vesentligste av aksjebeholdninger klassifisert som nivå 3 ved utgangen av første halvår. Disse beholdningene hadde en verdi på 1,4 milliarder kroner ved utgangen av første halvår, sammenlignet med 1,2 milliarder kroner ved årsslutt 2024.

Sensitivitetsanalyse for nivå 3 beholdninger

Verdsettelse av nivå 3 beholdninger innebærer utøvelse av skjønn for å fastsette forutsetninger som markedsdeltakere vil benytte når observerbar markedsinformasjon ikke er tilgjengelig.

Investeringer i unotert eiendom representerer det alt vesentligste av beholdninger klassifisert som nivå 3. I sensitivitetsanalysen i tabell 8.3 vises effekten av å benytte rimelige alternative forutsetninger i verdsettelsen av unotert eiendom. For andre beholdninger klassifisert som nivå 3 har det ikke vært vesentlige endringer i sensitivitet sammenlignet med årsslutt 2024.

Tabell 8.3 Ytterligere spesifikasjon nivå 3 og sensitiviteter – unotert eiendom

Endring i nøkkelforutsetninger kan ha en vesentlig effekt på verdsettelsen av investeringer i unotert eiendom. En rekke nøkkelforutsetninger benyttes, hvor avkastningskrav og markedsleie er de forutsetningene som gir størst utslag i estimat for eiendomsverdiene. I sensitivitetsanalysen illustreres dette ved å benytte andre rimelige alternative forutsetninger for avkastningskrav og markedsleie. Sensitivitetsanalysen er basert på en statistisk relevant populasjon som er representativ for den unoterte eiendomsporteføljen og reflekterer både fordelaktige og ufordelaktige endringer. Ved utgangen av første halvår anses en endring i avkastningskrav på 0,25 prosentpoeng og en endring i markedsleie på 2 prosent som et rimelig mulighetsområde for alternative forutsetninger.

Under en ufordelaktig endring er det beregnet at en økning i avkastningskrav på 0,25 prosentpoeng og en reduksjon i markedsleie på 2 prosent vil redusere den unoterte eiendomsporteføljens verdi med om lag 22 694 millioner kroner eller 6,3 prosent (6,3 prosent ved årsslutt 2024). Under en fordelaktig endring vil en reduksjon i avkastningskrav på 0,25 prosentpoeng og en økning i markedsleie på 2 prosent øke den unoterte eiendomsporteføljens verdi med om lag 24 932 millioner kroner eller 6,9 prosent (6,9 prosent ved årsslutt 2024). Den isolerte effekten av endringer i avkastningskrav og fremtidig markedsleie er presentert i tabell 8.3.

Endringer utenfor intervallene spesifisert ovenfor anses å være mindre rimelige alternative forutsetninger, men hvis utvalget av alternative forutsetninger skulle utvides, vil verdiendringene være tilnærmet lineære.

Note 9 Investeringsrisiko

Investeringsrisiko omfatter markedsrisiko, kredittrisiko og motpartsrisiko. For en nærmere beskrivelse av rammeverket for investeringsrisiko, herunder hoveddimensjoner og målemetoder benyttet for å styre investeringsrisiko, se note 9 Investeringsrisiko i årsrapporten for 2024.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap eller endring i markedsverdi for porteføljen eller deler av denne på grunn av endring i variabler i finansmarkedene, samt eiendoms- og infrastrukturverdier. Norges Bank Investment Management måler markedsrisiko både for den faktiske porteføljen og den relative markedsrisikoen for plasseringer for SPU.

Aktivaklasse per land/valuta

Porteføljen er investert på tvers av flere aktivaklasser, land og valutaer, som vist i tabell 9.1.

Tabell 9.1 Fordeling per aktivaklasse, land og valuta

1 Markedsverdi i prosent per land og valuta inkluderer derivater og kontanter.

2 Andelen av obligasjonsporteføljen i individuelle fremvoksende markeders valuta er uvesentlig.

3 Markedsverdi investeringsporteføljen er eksklusiv Fordring/Skyldig forvaltningsgodtgjøring og Utsatt skatt.

Ved utgangen av første halvår var aksjeandelen i fondet 70,6 prosent, mot 71,4 prosent ved årsslutt 2024. Obligasjonsporteføljens andel av fondet var 27,1 prosent, mot 26,6 prosent ved årsslutt. Unotert eiendom utgjorde 1,9 prosent av fondet, mot 1,8 prosent ved årsslutt. Unotert infrastruktur utgjorde 0,4 prosent av fondet, mot 0,1 prosent ved årsslutt.

Volatilitet

Risikomål brukes for å kvantifisere risikoen for verdiendringer knyttet til hele eller deler av porteføljen. Ett av risikomålene er forventet volatilitet. Forventet volatilitet måler de forventede årlige svingningene i avkastning, uttrykt som ett standardavvik. Målet tar hensyn til korrelasjonen mellom ulike investeringer i porteføljen. Risikomålet gir et estimat på hvor mye man kan forvente at dagens porteføljeverdi svinger i løpet av et år basert på markedsforhold over de siste tre årene. I to av tre år forventes porteføljens avkastning å ligge innenfor den negative og positive verdien til måltallet. Forventet volatilitet kan uttrykkes i form av porteføljens absolutte eller relative risiko.

Alle fondets investeringer er inkludert i beregningen av forventet relativ volatilitet, og måles mot fondets referanseindeks bestående av globale aksje- og obligasjonsindekser.

Tabell 9.2 og 9.3 presenterer risiko både i form av porteføljens absolutte risiko og i form av den relative risikoen.

Tabell 9.2 Porteføljerisiko, forventet volatilitet, prosent

Tabell 9.3 Relativ risiko målt mot referanseindeksene til fondet, forventet relativ volatilitet, basispunkter

Risiko målt ved forventet volatilitet viser en forventet årlig verdisvingning i fondet på 11,4 prosent, eller om lag 2 200 milliarder kroner, ved utgangen av første halvår, mot 11,2 prosent ved årsslutt 2024. Aksjeinvesteringenes forventede volatilitet var 13,8 prosent ved utgangen av første halvår, ned fra 13,9 prosent ved årsslutt, mens renteinvesteringenes forventede volatilitet var 10,7 prosent, på samme nivå som ved årsslutt.

Forvaltningsmandatet angir at forventet relativ volatilitet for fondet ikke skal overstige 1,25 prosentpoeng. Fondets forventede relative volatilitet var 43 basispunkter ved utgangen av første halvår, mot 44 basispunkter ved årsslutt 2024.

Forventet ekstremavviksrisiko er et halerisiko-mål som kvantifiserer det forventede tapet til en portefølje i ekstreme markedssituasjoner. Forventet ekstremavviksrisiko målt på relative avkastninger gir et estimat på den årlige forventede relative mindreavkastningen sammenlignet med referanseindeksen. Forventet ekstremavviksrisiko beregnes ved 97,5-persentilen, som indikerer det gjennomsnittlige tapet når utfallet faller innenfor de verste 2,5 prosent av avkastningsfordelingen. Forventet ekstremavviksrisiko defineres som den annualiserte gjennomsnittlige relative avkastningen for de 2,5 prosent verste ukentlige relative avkastningene siden januar 2007 til utgangen av siste regnskapsperiode, målt i valutakurven.

Hovedstyret har fastsatt at fondet skal forvaltes slik at den årlige ekstremavviksrisikoen målt mot referanseindeksen ikke overstiger 3,75 prosentpoeng. Ved utgangen av første halvår var ekstremavviksrisikoen 1,13 prosentpoeng, sammenlignet med 1,18 prosentpoeng ved årsslutt 2024.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap som følge av at utstedere av obligasjoner ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. Renteinstrumenter i porteføljens referanseindeks er alle kredittvurdert til å inneha lav kredittrisiko av ett av de store kredittvurderingsbyråene. Investeringer i obligasjoner gjøres basert på egne vurderinger med hensyn til forventet avkastning og risikoprofil.

Tabell 9.4 Obligasjonsporteføljen fordelt etter kredittvurdering

1 Ved utgangen av første halvår 2025 var obligasjoner mottatt som sikkerhet med en verdi på 2,5 milliarder kroner solgt. Ved årsslutt 2024 var 1,5 milliarder kroner solgt. Disse obligasjonene er presentert i balansen som en forpliktelse under Innlån med sikkerhetsstillelse.

Markedsverdi av obligasjonsporteføljen økte med 4 milliarder kroner i forhold til årsslutt 2024, til 5 572 milliarder kroner ved utgangen av første halvår. Andelen av obligasjonsbeholdninger kategorisert med kredittvurdering AAA ble redusert til 21,3 prosent ved utgangen av første halvår, fra 23,9 prosent ved utgangen av 2024. Reduksjonen i AAA kategorien skyldes i hovedsak reduserte beholdninger av tyske, singaporske og kanadiske statsobligasjoner. Obligasjoner i kredittvurderingskategoriene AA, A og BBB økte noe i perioden. Andelen av obligasjonsbeholdninger i kategorien Lavere vurdering økte til 1,3 prosent ved utgangen av første halvår, fra 1,0 prosent ved årsslutt. Dette skyldes hovedsakelig nedgradering av beholdninger av colombianske statsobligasjoner. Totalt sett er kredittkvaliteten i obligasjonsporteføljen noe svekket siden årsslutt.

Motpartsrisiko

Motpartsrisiko er risiko for tap knyttet til at en motpart går konkurs eller på annen måte ikke oppfyller sine forpliktelser.

Tabell 9.5 Motpartsrisiko per type posisjon

1 Beløpet inkluderer også bankinnskudd i ikke-konsoliderte datterselskaper.

Total motpartsrisikoeksponering ble redusert til 270,8 milliarder kroner ved utgangen av første halvår, fra 296,7 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Reduksjonen skyldes lavere risikoeksponering fra derivater og valutakontrakter, verdipapirutlån og gjenkjøps- og gjensalgsavtaler. Risikoeksponeringen fra verdipapirutlån ble redusert med 23,2 prosent sammenlignet med årsslutt, mens motpartsrisikoeksponeringen fra gjenkjøps- og gjensalgsavtaler ble redusert med 47,3 prosent i samme periode. Risikoeksponeringen fra derivater inkludert valutakontrakter ble redusert med 16,8 prosent sammenlignet med årsslutt, til 126,4 milliarder kroner. Derivater og valutakontrakter utgjorde 46,7 prosent av den totale risikoeksponeringen ved utgangen av første halvår. En tredjedel av denne eksponeringen var mot sentral motpart.

Note 10 Gevinst/tap valuta

Gevinst og tap på finansielle instrumenter skyldes endringer i instrumentets kurs (verdipapirelement) og endringer i valutakurser (valutaelement). Disse presenteres separat i resultatregnskapet. Se note 11 Gevinst/tap valuta i årsrapporten for 2024 for ytterligere informasjon.

Fondets markedsverdi i norske kroner påvirkes av endringer i valutakurser. Se tabell 9.1 i note 9 Investeringsrisiko for en oversikt over markedsverdi av investeringsporteføljen per aktivaklasse, land og valuta. Endringen i fondets markedsverdi som skyldes endringer i valutakurser er presentert i tabell 10.1.

Tabell 10.1 Spesifikasjon gevinst/tap valuta

Note 11 Forvaltningskostnader

Forvaltningskostnader omfatter alle kostnader ved forvaltning av investeringsporteføljen. Disse påløper i hovedsak i Norges Bank, men det påløper også forvaltningskostnader i datterselskaper av Norges Bank som utelukkende er etablert som en del av forvaltningen av SPUs investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi.

Forvaltningskostnader i Norges Bank

Finansdepartementet refunderer Norges Bank for kostnader som påløper i forbindelse med forvaltningen av SPU, i form av en forvaltningsgodtgjøring. Forvaltningsgodtgjøringen tilsvarer faktiske kostnader påløpt i Norges Bank, inkludert avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, og belastes periodens resultat for SPU på linjen Forvaltningsgodtgjøring. Kostnader inkludert i forvaltningsgodtgjøringen er spesifisert i tabell 11.1.

Tabell 11.1 Forvaltningsgodtgjøring

Forvaltningskostnader i datterselskaper

Forvaltningskostnader som påløper i heleide datterselskaper består av kostnader knyttet til forvaltningen av fondets investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Disse kostnadene blir belastet porteføljeresultatet direkte og er ikke en del av forvaltningsgodtgjøringen.

Forvaltningskostnader påløpt i ikke-konsoliderte datterselskaper inngår i linjene Inntekt/kostnad fra unotert eiendom og Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur i resultatregnskapet. Forvaltningskostnader påløpt i konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet under Annen inntekt/kostnad. Disse kostnadene er spesifisert i tabell 11.2.

Tabell 11.2 Forvaltningskostnader datterselskaper

1 Beløpet for første halvår 2025 består av 101 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert eiendom og 9 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert infrastruktur. I første halvår 2024 var 60 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert eiendom og 4 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert infrastruktur.

Øvre ramme for dekning av forvaltningskostnader

Finansdepartementet fastsetter hvert år en øvre ramme for dekning av forvaltningskostnader. Norges Bank godtgjøres kun for påløpte kostnader innenfor den fastsatte rammen. Norges Bank godtgjøres i tillegg for avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere. Disse kostnadene er holdt utenfor den øvre rammen.

Summen av forvaltningskostnader som påløper i Norges Bank og i datterselskaper, eksklusiv avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, er for 2025 begrenset til 8 100 millioner kroner. For 2024 var rammen 7 100 millioner kroner.

Ved utgangen av første halvår utgjorde samlede forvaltningskostnader som måles mot den øvre kostnadsrammen 3 344 millioner kroner. Av dette utgjorde forvaltningskostnader i Norges Bank, eksklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, 3 234 millioner kroner og forvaltningskostnader i datterselskaper 110 millioner kroner. Samlede forvaltningskostnader, inklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, utgjorde 4 109 millioner kroner.

Kostnader målt som andel av forvaltet kapital

Annualiserte kostnader måles også i basispunkter, som andel av gjennomsnittlig kapital under forvaltning. Gjennomsnittlig kapital under forvaltning er beregnet basert på markedsverdien til investeringsporteføljen i norske kroner ved inngangen til hver måned i kalenderåret.

Ved utgangen av første halvår tilsvarte summen av forvaltningskostnader som påløper i Norges Bank og i datterselskaper, eksklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, 3,2 basispunkter av forvaltet kapital. Samlede forvaltningskostnader, inklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, tilsvarte 4,3 basispunkter av forvaltet kapital.

Andre driftskostnader i datterselskaper

I tillegg til forvaltningskostnadene presentert i tabell 11.2, påløper det også andre driftskostnader i datterselskaper knyttet til blant annet løpende vedlikehold, drift og utvikling av investeringene. Disse kostnadene er ikke kostnader ved å investere i eiendom eller infrastruktur for fornybar energi, men kostnader ved å drifte de underliggende investeringene etter at de er kjøpt. De er derfor ikke definert som forvaltningskostnader. Disse kostnadene blir belastet porteføljeresultatet direkte og er ikke en del av forvaltningsgodtgjøringen. De inngår heller ikke i kostnadene som er oppad begrenset til den øvre kostnadsrammen.

Andre driftskostnader som påløper i ikke-konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet som Inntekt/kostnad fra unotert eiendom og Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur. Se tabell 6.4 i note 6 Unotert eiendom og tabell 7.4 i note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi for ytterligere informasjon. Andre kostnader som påløper i konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet som Annen inntekt/kostnad.

Revisor

Revisors uttalelse

Til Norges Banks Representantskap

Uttalelse om forenklet revisorkontroll av delårsregnskap

Innledning

Vi har foretatt en forenklet revisorkontroll av vedlagte sammendratte balanse for Statens Pensjonsfond Utland per 30. juni 2025 og tilhørende sammendratte resultatregnskap, oppstilling over endringer i eiers kapital og kontantstrømoppstilling for perioden 1. januar 2025 til 30. juni 2025. Hovedstyret og ledelsen er ansvarlig for utarbeidelsen og fremstillingen av delårsregnskapet i samsvar med International Accounting Standard (IAS) 34 Delårsrapportering som godkjent av EU. Vår oppgave er å avgi en uttalelse om delårsregnskapet basert på vår forenklede revisorkontroll.

Omfanget av den forenklede revisorkontrollen

Vi har utført vår forenklede revisorkontroll i samsvar med standard for forenklet revisorkontroll 2410 Forenklet revisorkontroll av delårsregnskaper, utført av foretakets valgte revisor. En forenklet revisorkontroll av et delårsregnskap består i å rette forespørsler, primært til personer med ansvar for økonomi og regnskap, og å gjennomføre analytiske og andre kontrollhandlinger. En forenklet revisorkontroll har et betydelig mindre omfang enn en revisjon utført i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene), og gjør oss følgelig ikke i stand til å oppnå sikkerhet om at vi er blitt oppmerksomme på alle vesentlige forhold som kunne ha blitt avdekket i en revisjon. Vi avgir derfor ikke revisjonsberetning.

Konklusjon

Vi har ved vår forenklede revisorkontroll ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at det vedlagte delårsregnskapet ikke i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med International Accounting Standard (IAS) 34 Delårsrapportering som godkjent av EU.

Oslo, 8. august 2025

Ernst & Young AS

Uttalelsen er signert elektronisk

Kjetil Rimstad

statsautorisert revisor