Investering gjennom fond i unotert infrastruktur

BGTF II investerer i energiomstilling, fornybar energi og bærekraftige løsninger som bidrar til overgangen til en nullutslippsøkonomi. Fondet vil investere i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Europa og i Asia/Stillehavsregionen, hvor Brookfield har etablert operasjonell tilstedeværelse. BGTF II har investert og forpliktet om lag 5,2 milliarder dollar til fem ledende fornybare energiutviklere: Neoen (Frankrike), Geronimo Power (USA), OnPath (Storbritannia), Evren (India) og HRE (Sør-Korea).

I tråd med markedspraksis betaler vi honorar til forvalter når vi investerer gjennom fond. Dette skal dekke kostnader knyttet til investeringsarbeidet. I tillegg har forvalter rett til en andel av overskuddet dersom avkastningen når et visst nivå. Dette skal sikre sammenfallende interesser hos forvalter og investorer. Honoraret vi har betalt er oppgitt i tabellen under. Utgifter knyttet til fondets etableringsfase, for eksempel rådgiverkostnader, betaler investorer sin andel av. I tråd med markedspraksis har også vi dekket vår andel av kostnader knyttet til å sette opp fondet.  Ettersom antall prosjekter og investert kapital øker over tid, vil honorar og kostnader som andel av investert kapital falle.

Det er vanlig å finansiere infrastrukturprosjekt delvis med gjeld. Det er ventet at CIP og Brookfield vil gjøre dette i sine respektive fond. Gjeld som andel av verdien på investeringer er oppgitt i tabellen under. Samlet honorar utbetalt til eksterne forvaltere tilknyttet investeringer i unoterte fond i 2025 var om lag 172 millioner kroner.

Om livsløpet til infrastrukturprosjekt 

Investeringer i infrastruktur for fornybar energi har tre hovedfaser. Første del er utvikling av prosjektet, som blant annet omfatter sikring av areal og innhenting av tillatelser til konstruksjon og nettilgang.  Utviklingsfasen har som regel relativt lave investeringskostnader, og krever lokal kunnskap og tilstedeværelse. Mot slutten av denne fasen, når tillatelser er innhentet og risikoen for at investeringen bortfaller er lavere, inngås gjerne kontrakter for bygging og avtaler om finansiering. Dersom prosjektet anses som lønnsomt etter at nødvendige tillatelser, kontrakter og finansiering er sikret, vil man gå videre til konstruksjonsfasen. I denne fasen ferdigstilles selve anlegget og tilhørende infrastruktur om nødvendig. Dette er den mest kapitalintensive perioden, og dermed også den med størst risiko for nedskrivninger av prosjektet. Når prosjektet er ferdigstilt og produserer, lagrer eller overfører strøm, er det over i operasjonell fase. Denne fasen har ofte en jevn inntekts- og kostnadsprofil med lavere investeringsrisiko enn konstruksjonsfasen.