Klimahandlingsplan 2030
Vår tilnærming til klimaendringer er finansielt motivert og har blitt utviklet gjennom nesten 20 år. Vi har som mål å være verdensledende på å håndtere de finansielle risikoene og mulighetene som følger av klimaendringene.
Klimahandlingsplan 2030 er en oversettelse av den engelske originalversjonen 2030 Climate action plan.
Målet til Norges Bank Investment Management er å skape finansiell avkastning, i tråd med et forvaltningsmandat fastsatt av Finansdepartementet. Vi er en global og langsiktig finansiell investor med en bredt investert portefølje, og avkastningen vår er avhengig av bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Forvaltningsmandatet spesifiserer derfor at vårt arbeid med ansvarlig forvaltning skal baseres på det langsiktige målet om at porteføljeselskapene innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i samsvar med Parisavtalen.1
For å gjennomføre dette mandatet publiserte vi vår første klimahandlingsplan i 2022, med en ambisjon om at porteføljeselskapene våre skal oppnå netto nullutslipp innen 2050. Denne andre planen bygger videre på klimahandlingsplanen for 2025 og skisserer tiltakene vi har til hensikt å gjennomføre for å videreutvikle vårt arbeid frem mot 2030.
I klimahandlingsplanen for 2030 vil vi fortsette å fremheve koblingene mellom investeringsmålene våre og vårt arbeid på klima for å bidra til å redusere risiko og øke avkastning. Kjernen i innsatsen vår vil være aktivt eierskap for å støtte og utfordre porteføljeselskapene våre til å omstille forretningsmodellene sine til netto nullutslipp innen 2050, basert på utslippsbanene for de aktuelle regionene og bransjene. Vi vil bygge videre på erfaringene fra de nesten 1 000 klimarelaterte møtene vi har hatt med porteføljeselskaper siden vi lanserte den første planen vår, for å støtte dem i å utvikle ambisiøse, men gjennomførbare klimaplaner. På bakgrunn av de målbare effektene av fysiske klimaendringer på den globale økonomien, vil vi oppdatere arbeidet vårt med fysisk klimarisiko og klimatilpasning. Den nye planen anerkjenner sammenhengen mellom tap av natur og klimaendringer – ettersom skoger, våtmarker, hav og andre økosystemer både lagrer karbon og står overfor økende trusler fra stigende temperaturer og ekstremvær – og integrerer arbeidet vårt på naturområdet ytterligere.
Den globale økonomien kan ikke løpe fra klimaendringene, så det kan ikke investeringene våre heller.
Nicolai Tangen
Leder,
Norges Bank Investment Management
Det finansielle begrunnelsen for styring av klimarisiko
Klimarisiko er finansiell risiko. Klimaendringer, som innebærer fysisk risiko samt risiko og muligheter knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn, er vesentlige risikofaktorer som har økt i omfang siden vi lanserte den første planen vår.
Slik klimaendringene utvikler seg i dag, vil de sannsynligvis føre til en oppvarming på 2,5 ˚ C innen 2100, som er langt over målet i Parisavtalen.2 Forskning antyder at globalt BNP per innbygger allerede kan ha blitt redusert med mer enn 20 prosent som følge av fysiske klimaendringer i perioden 1960–2019, og at hver økning på 1 ˚ C kan redusere globalt BNP med ytterligere 20 prosent.3 Det vil påvirke selskapene vi investerer i, og verdien av fondet. Vår egen analyse viser risiko for betydelige tap på porteføljenivå, selv med den nåværende utslippsbanen for verdensøkonomien.4 Klimavippepunkter og deres potensielle konsekvenser vil være et ytterligere negativt sjokk som ikke er inkludert i denne analysen, og er gjenstand for videre akademisk forskning.
En ordnet omstilling til globale netto nullutslipp er derfor i fondets interesse.
Energiomstillingen er godt i gang, og selskapene vi investerer i, tilpasser nå driften og forretningsmodellene sine. Mange som opererer i tradisjonelle energimarkeder, styrker sin konkurranseevne og robusthet ved å redusere både kostnader og karbonintensitet samtidig. I andre bransjer rokker lavkarbonalternativer ved karbonintensive forretningsmodeller. Etter hvert som klimaomstillingen skrider frem i ujevnt tempo, må selskapene balansere spenningen mellom kortsiktig og langsiktig verdiskaping.
Nedsalg reduserer ikke mengden karbon i atmosfæren, men aktivt eierskap kan gjøre det.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse,
Norges Bank Investment Management
Vår langsiktige tilnærming til klimaendringer
Vår tilnærming til klimaendringer er finansielt motivert og har blitt utviklet gjennom nesten 20 år. Vi har som mål å være verdensledende på å håndtere de finansielle risikoene og mulighetene som følger av klimaendringene. Vår første dialog med et porteføljeselskap om klimaendringer fant sted i 2006. I 2009 publiserte vi våre første forventninger knyttet til klimaendringene, som beskrev om hvordan vi mener at selskaper og styrer bør forholde seg til klimautfordringene. Vi oppdaterte forventingene våre i 2023.5 Vi har analysert fondets klimagassutslipp siden 2013. I 2021 ble det publisert en ekspertrapport til Finansdepartementet om klimarisiko og Oljefondet.6 Siden 2022 har klimarisiko vært omtalt i forvaltningsmandatet vårt som en investeringsrisiko på linje med markedsrisiko, kredittrisiko og motpartsrisiko. Mandatet fastsetter også at et mål for vår ansvarlige forvaltning er at porteføljeselskaper innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen.
Vi mener at en strategi med aktivt eierskap og dialog med porteføljeselskapene er den beste måten å nå dette målet på. Over tid tror vi at selskaper er lydhøre for innspill om langsiktig verdiskaping fra aksjonærene. Vår forventning er at selskaper maksimerer sin langsiktige verdi ved å håndtere klimarisiko og -muligheter på en effektiv måte.
Vi ønsker derfor å være konsekvente i budskapene vi gir som aksjonær, og tilnærmingen vår anerkjenner at avkarbonisering skjer i den virkelige verden, ikke i porteføljer.
Vår tilnærming til klimaendringer er finansielt motivert og har blitt utviklet gjennom nesten 20 år.
Avslutning av klimahandlingsplanen 2025
Vår klimahandlingsplan for 2025 hadde som mål å håndtere klimarisiko og -muligheter for fondet gjennom tiltak på markeds-, portefølje- og selskapsnivå. Vi ba selskaper med høye utslipp om å sette seg netto nullutslippsmål for 2050 snarest, med en ambisjon om at alle porteføljeselskaper skulle sette seg mål innen 2040.
På markedsnivå støttet vi utviklingen av IFRS-standarden for klimarelaterte opplysninger som den globale standarden for rapportering av finansielt vesentlige klimarelaterte risikoer og muligheter. Vi støttet formelt innføring av regelverket i 16 jurisdiksjoner.
På porteføljenivå økte vi verdien på vår portefølje innen infrastruktur for fornybar energi til 84,2 milliarder kroner. Vi solgte oss også ut av 44 børsnoterte selskaper på grunn av klimarisiko og opphevet 8 nedsalg.
På selskapsnivå hadde vi målrettet dialog med selskaper som representerer 71 prosent av fondets finansierte utslipp.7 Vi stemte mot styrer i 69 selskaper på grunn av mangelfull klimarisikohåndtering og fremmet syv aksjonærforslag, hvorav tre ble tatt opp på selskapenes generalforsamlinger.
Les avslutningsrapporten
Vi har gjort en detaljert vurdering av gjennomføringen av planen i et eget dokument.
Vår gjennomgang av resultatene av eierskapsutøvelsen vår viser at vi ofte oppnår målene vi setter for en dialog, men at det varierer etter typen mål som er satt. Basert på en komparativ analyse ser det ut til at selskaper som vi har hatt netto nulldialog med, er mer tilbøyelige til å sette seg mål enn selskaper vi ikke hadde slik dialog med.
Vi styrket rapporteringen vår ved å publisere vår første kombinerte oversikt over klima- og naturinformasjon i 2025, der vi belyser sammenhengen mellom klima- og naturrisiko og gir mer informasjon om selskapenes natur- og klimaforvaltning.
Siden lanseringen av vår klimahandlingsplan for 2025 har andelen av porteføljeselskapenes samlede utslipp som dekkes av vitenskapsbaserte mål om netto nullutslipp, økt fra 57 til 76 prosent. Antallet porteføljeselskaper med vitenskapsbaserte netto nullmål har økt fra 12 til 34 prosent. Mellom 2022 og 2024 gikk fondets finansierte utslipp og vektede karbonintensitet ned med henholdsvis 5 og 11 prosent, mens fondets verdi økte med 24 prosent.
For mer informasjon om metodikk og funn, se studien om effekten av vårt eierskapsarbeid.
Klimahandlingsplan 2030
I utarbeidelsen av vår klimahandlingsplan for 2030 har vi bygget på erfaringene fra vår klimahandlingsplan for 2025 og tjue års arbeid på området. I 2030-planen vil vi videreføre de sentrale ambisjonene og tilnærmingene fra 2025-planen, samtidig som vi styrker planen basert på nye innsikter. Planen integreres i vår overordnede strategi for forvaltningen av fondet.
Planen har fem strategiske prioriteringer.
- Støtte gjennomføringen av forvaltningsmandatet ved å styrke koblingene mellom investeringsmålene våre og arbeidet med klimaendringer på tvers av risikostyring, investeringer og eierskapsarbeid.
- Fortsette dialog med selskaper for å støtte dem i å utvikle nullutslippsmål og delmål som dekker utslipp i ramme 1, 2 og 3, samt tilhørende omstillingsplaner. Vi forventer at selskaper med høye utslipp snarest setter seg mål om netto nullutslipp innen 2050.
- Bidra til standardisering av rapporteringskrav, målsetting og scenarioanalyser for klima og natur.
- Øke fokuset på natur, fysisk klimarisiko, tilpasning og robusthet, i standardsetting, risikostyring og eierskapsarbeid.
- Integrere kunstig intelligens og avansert dataanalyse i vår håndtering av klimarisiko for å effektivisere prosesser og forbedre beslutningstaking.
Markedsnivå
Som en global investor drar vi nytte av velfungerende markeder og omforente internasjonale standarder. Der det er utviklet standarder, for eksempel gjennom International Sustainability Standards Board (ISSB), vil vi fremme bruken av dem globalt. På mindre modne områder, som finansiering knyttet til biologisk mangfold, vil vi støtte akademisk forskning som kan hjelpe investorer med å håndtere klimarisiko og –muligheter.
- Vi vil fortsette å samarbeide med tilsynsmyndigheter og børser for å fremme innføringen av ISSB-standardene som et globalt utgangspunkt for bærekraftsrelatert finansiell informasjon. Vi vil oppfordre selskaper til frivillig å rapportere i henhold til standardene.
- Vi vil fortsette å støtte arbeidet med å fastsette standarder for selskapers rapportering av klimarelatert usikkerhet i regnskapene, inkludert arbeidet til IFRS.8
- Vi vil fortsette å støtte Taskforce on Nature-related Financial Disclosures for å fremme rapportering av finansielt vesentlig informasjon om natur og fremme global harmonisering av standarder for natur gjennom ISSB.
- Vi vil støtte Network for Greening the Financial System i arbeidet med å utvikle klimascenarioer som hjelper finanssektoren med å forstå politiske veivalg, teknologiske endringer og risiko for investerings- og utlånsporteføljer.
- Vi vil fortsette å støtte innføringen av globale standarder og verktøy for å måle klimarisiko i investeringsporteføljer, inkludert Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) og Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM).
- Vi vil støtte utviklingen av standarder for netto nullutslipp for selskaper, inkludert sektor- og regionspesifikke standarder.
- Vi vil støtte initiativer som gjør det mulig for selskaper å sette finansielt relevante mål og omstillingsplaner for å redusere påvirkningen på natur.
- Vi vil fortsette å støtte akademisk forskning på de finansielle konsekvensene av klimaendringer og naturtap.
- Vi vil bidra til utvikling og forenkling av markedsstandarder for merkede obligasjoner.
- Vi vil fortsette å støtte utviklingen av tilnærminger på tilbuds- og etterspørselssiden for frivillige karbonmarkeder.
- Vi vil støtte utviklingen av karbonintensitetsmerker, miljøsertifikater (environmental attribute certificates) og den tilhørende datainfrastrukturen.
- Vi vil støtte utviklingen av verktøy og tilnærminger som skaper åpenhet rundt klimaendringer og selskapers politiske påvirkningsarbeid.
Som en global investor drar vi nytte av velfungerende markeder og omforente internasjonale standarder.
Porteføljenivå: Investeringer
I investeringsvirksomheten vår arbeider vi for å utnytte de finansielle mulighetene som følger av klimaendringene, og for å styrke integreringen av klimarisiko i investeringsbeslutninger på tvers av våre relevante investeringsstrategier.
- Vi vil øke investeringene våre i infrastruktur for fornybar energi, avhengig av muligheter i markedet. Vi vil fokusere på produksjon og lagring av fornybar elektrisitet, strømnett og infrastrukturfond for fornybar energi.
- Investeringer i infrastruktur for fornybar energi vil være rettet mot skjæringspunktet mellom noterte og unoterte markeder, inkludert notert-til-unotert transaksjoner, børsnoteringer og strategisk kapital.
- For nye investeringer i infrastruktur for fornybar energi er vår ambisjon å oppnå null nettotap av natur for å øke den langsiktige verdiskapingen og styrke investeringenes robusthet. Dette skal vi gjøre ved å minimere påvirkningen på natur gjennom grundige selskapsgjennomganger og ved å søke etter muligheter til å innføre bransjeledende miljøløsninger gjennom hele livssyklusen til infrastrukturen.
- Vi vil fortsette å jobbe mot delmålet vårt for 2030 om å redusere den operasjonelle utslippsintensiteten i vår unoterte eiendomsportefølje med 40 prosent sammenlignet med 2019. Dette gjør vi for å styrke porteføljens risikojusterte avkastning gjennom reduserte driftskostnader, økt likviditet i eiendelene, sterkere etterspørsel fra leietakere og etterlevelse av lover og regler.
- Vi vil fortsette å arbeide for å nå målet om netto nullutslipp innen 2050 for vår unoterte eiendomsportefølje. Dette omfatter både utslipp fra driften av bygningen og det som slippes ut når den bygges, rehabiliteres og rives. Vi vil gjennomføre livssyklusanalyser for alle nye byggeprosjekter og større rehabiliteringer for å fremtidssikre porteføljen.
- Vi vil inkludere data fra våre egne klimaanalyser, inkludert forventningsvurderinger, i investeringssimulatoren. Dette er vår plattform for handelsanalyse for porteføljeforvaltere, og vi vil fremme bruk av denne internt gjennom opplæring.
- Vi vil bruke kunstig intelligens i egne analyser og modeller for å styrke investeringsprosessene på tvers av team og bidra til å finne omstillingsvinnere på tvers av bransjer.
Porteføljenivå: Risikostyring
Vårt arbeid med risikostyring tar for seg hvordan klimaendringer, gjennom fysisk klimarisiko, omstillingsrisiko og natur, påvirker investeringene våre, og hvilke tilpasninger vi kan gjøre i porteføljen for å håndtere dette.
- Vi vil stressteste aksjeporteføljen basert på ekstreme klimarelaterte scenarier for å kartlegge sårbarheter og teste robustheten.
- Vi vil videreutvikle vår interne klimascenarioanalyse for å fange opp et bredere spekter av klimaeffekter og bruke ulike metoder for å estimere de finansielle konsekvensene for fondet.
- Vi vil systematisk overvåke klima- og naturrisikoen i porteføljen og fortsette å vurdere om selskaper er aktuelle for risikobasert nedsalg basert på langsiktige finansielle hensyn. Vi vil styrke sammenhengen mellom vårt arbeid med eierskap og risikostyring på klima.
- Vi vil fortsette å overvåke alle risikobaserte nedsalg knyttet til klimaendringer og sørge for at vår forståelse av selskapenes finansielle risikoeksponering er oppdatert. Vi vil vurdere å oppheve nedsalg dersom vi vurderer at den langsiktige finansielle risikoen for fondet ikke lenger er vesentlig.
- Vi vil gjennomføre analyser av hvordan fysisk klimarisiko påvirker våre unoterte eiendoms- og infrastruktureiendeler, hvor vi tar hensyn til direkte fysiske konsekvenser og bredere effekter på nærliggende infrastruktur. Vi vil integrere disse analysene i vår porteføljeforvaltning og i investeringsbeslutninger.
- Vi vil gjennomføre analyser av hvordan fysisk klimarisiko kan påvirke våre statlige og statsrelaterte renteporteføljer.
- Vi vil utarbeide klimarisikoanalyser for alle investeringsporteføljer for å ytterlig integrere klimarisikohensyn i investeringsbeslutninger.
Selskapsnivå
Vi vil fortsette vårt aktive eierskap basert på våre klimaforventninger, for å støtte og utfordre porteføljeselskapene våre i deres langsiktige arbeid for å oppnå netto nullutslipp. Vi vil ta læring fra dette arbeidet og integrere det i investeringsbeslutninger.
- Vi vil justere vår klimafokusliste til å inkludere selskaper som utgjør omtrent 70 prosent av aksjeporteføljens finansierte ramme 1- og ramme 2-utslipp, selskapene med de høyeste ramme 3-utslippene og andre selskaper med økt sårbarhet for fysisk klima- og naturrisiko.
- Vi skal ha målrettede dialoger om klima med styrene i selskaper på klimafokuslisten.
- I tråd med våre sentrale klimaforventninger vil vi fortsette å støtte og utfordre selskaper til å sette troverdige netto nullutslippsmål og delmål som dekker utslipp i ramme 1, 2 og 3, samt tilhørende omstillingsplaner.9
- I våre selskapsdialoger vil vi legge større vekt på fysisk klimarisiko, tilpasning og robusthet og sammenhengen mellom klima og natur. Dette innebærer blant annet økt fokus på behovet for å stanse avskoging og omdanning av naturlige økosystemer på kort sikt. Vi vil oppdatere våre klimaforventninger i tråd med dette.
Vi vil fortsette vårt aktive eierskap basert på våre klimaforventninger.
I våre selskapsdialoger vil vi vurdere hvordan aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter inngår i gjennomføringen av klimaomstillingsplaner, med henvisning til internasjonale standarder som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
- I våre selskapsdialoger vil vi i større grad se nærmere på skjæringspunktet mellom klimaendringer og selskapers politiske påvirkningsarbeid, i tråd med vårt syn på selskapers myndighetskontakt.10 Vi vil oppdatere våre klimaforventninger i tråd med dette.
- Vi vil bruke en rekke virkemidler i vår eierskapsutøvelse, blant annet å stemme mot styrer og støtte aksjonærforslag. Vi vil også vurdere å fremme egne forslag.
- Vi vil publisere metodikken for våre vurderinger av selskapers klimaarbeid opp mot våre forventninger på nettsiden vår, sammen med aggregerte sektorvurderinger.
- Vi vil bruke kunstig intelligens til å strukturere data og identifisere mønstre fra selskapsdialoger for å forbedre vår eierskapstilnærming og underbygge investeringsbeslutninger. Analyser av mønstre på tvers av selskaper vil hjelpe oss med å prioritere selskaper og effektivisere eierskapsutøvelsen.
Våre etiske utelukkelser:
Finansdepartementet har fastsatt et sett etiske retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra fondet. Disse retningslinjene inneholder kriterier for utelukkelse av selskaper på grunnlag av deres produkter eller atferd, og noen av disse er knyttet til klimaendringer.11
- Vi vil vurdere om selskapene med de høyeste absolutte og relative klimagassutslippene, og som mangler troverdige omstillingsplaner, skal utelukkes på grunnlag av det etiske klimakriteriet.
- Vi vil fortsette å vurdere selskaper som i dag er utelukket eller under observasjon på grunnlag av det etiske kullkriteriet, basert på fremtidsrettede vurderinger av deres investeringer i fornybar energi og troverdigheten til deres omstillingsplaner.
Rapportering
Vårt forvaltningsmandat stiller krav til styring og rapportering av finansiell klimarisiko i tråd med internasjonale standarder.
- Vi vil fortsette å rapportere på de finansielle effektene av klima- og naturrisiko på porteføljen vår, og å belyse sammenhengen mellom disse.
- Vi vil integrere klimaendringer i rammeverket for fondets årlige stresstesting og rapportering.
- Vi vil forbedre vår analyse og rapportering av selskapenes klimaresultater og utslippsreduksjoner over tid. Målet vårt er å forbedre og bidra til robuste målinger av klimaomstillingsplaner og tilhørende rapporteringspraksiser, inkludert å måle fremdriften mot delmål.
- Vi har som mål å være markedsledende i hvordan vi evaluerer gjennomføringen av klimahandlingsplanen vår, blant annet ved å gjennomføre systematiske gjennomganger av eierskapsarbeidets effekt.
Utsikter
Den vitenskapelig etablerte sammenhengen mellom utslipp av klimagasser og klimaendringer er entydig. De fysiske konsekvensene av klimaendringene vil bli verre. Det som fortsatt er usikkert, er nøyaktig hvordan og hvor de fysiske klimaendringene vil vise seg. Det er også usikkerhet knyttet til den fremtidige utviklingen av klimarelatert teknologi og politikk.
Klimapolitikken globalt har ikke blitt strammet inn på en ensartet måte slik man så for seg etter Parisavtalen. I stedet har klimapolitikk blitt lovet, levert og fjernet, i bølger. Politisk støtte til klimatiltak kan ikke tas for gitt, verken på tvers av markeder eller over tid. Dette øker sannsynligheten for en uordnet omstilling, drevet av politisk forsinkelse og global fragmentering, og understreker at den viktigste faktoren for å nå de globale klimamålene er utformingen av nasjonal politikk.
Kostnadene og konkurranseevnen til lavutslippsteknologier har dessuten ikke utviklet seg i samme takt. I enkelte bransjer finnes det fortsatt konkurrerende veier til avkarbonisering.
Gjennomføringen av klimahandlingsplanen vår vil ta høyde for usikkerheten i rammebetingelsene. Vi vil fortsette å identifisere nye tegn på fysisk klimarisiko, og vi vil tilpasse vår tilnærming til selskapenes operasjonelle virkelighet. Basert på våre erfaringer og utviklingen i porteføljens klimarisikoeksponering forventer vi å oppdatere planen vår for neste femårsperiode i 2030.
Den vitenskapelig etablerte sammenhengen mellom utslipp av klimagasser og klimaendringer er entydig.
Viktig informasjon: Vi vil ikke anvende retningslinjer omtalt i dette dokumentet under omstendigheter der vi mener at gjennomføring eller etterlevelse av slike retningslinjer vil bli ansett som forsøk på å endre eller påvirke kontrollen over et porteføljeselskap med verdipapirer som er registrert på en børs regulert av United States Securities and Exchange Commission.
Vi utarbeider og gjennomfører klimahandlingsplanen vår på egen hånd, utelukkende basert på våre egne investeringsmål, risikovurderinger og langsiktige finansielle interesser. Vår dialog med porteføljeselskaper skjer på individuelt grunnlag, uten koordinering eller avtale med andre investorer eller markedsaktører om selskapsspesifikke klimamål eller -tiltak. Selv om vi støtter innføringen av internasjonale standarder for bærekraftsrelatert rapportering for å fremme åpenhet og sammenlignbarhet, omfatter ikke dette arbeidet koordinering av investeringsbeslutninger eller konkurransesensitive forhold. Vi er fortsatt forpliktet til å overholde alle gjeldende antitrust- og konkurranselover.
Sluttnoter
- Mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
- BloombergNEF: New Energy Outlook 2025
- The macroeconomic impact of climate change: global vs. local temperature
- Norges Bank Investment Management: Klima- og naturinformasjon for 2024
- Norges Bank Investment Management: Forventninger om klimaendringer
- Klimarisiko og Oljefondet
- Finansierte utslipp defineres som indirekte utslipp som kan tilskrives finansinstitusjoners finansieringsaktiviteter – som utlån og investeringer. Alle disse aktivitetene bidrar til å skaffe kapital eller finansiering til et selskap som slipper ut klimagasser.
- Norges Bank Investment Management: Comments on IASB Exposure Draft ‘Climate-related and Other Uncertainties in the Financial Statements’
- Norges Bank Investment Management: Forventninger om klimaendringer
- Norges Bank Investment Management: Selskapers myndighetskontakt
- Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland
Les klimahandlingsplanen for 2030 i pdf
Pdf-versjonen er kun tilgjengelig på engelsk.