Årsrapport 2004

Meravkastning til lav risiko Avkastningen var 8,9 prosent målt i internasjonal valuta. I 2003, som er det beste året hittil, var avkastningen 12,6 prosent

2. mars 2004

Meravkastning til lav risiko

Også 2004 ble et godt år for Petroleumsfondet. Avkastningen var 8,9 prosent målt i internasjonal valuta. I 2003, som er det beste året hittil, var avkastningen 12,6 prosent. Dermed var det en avkastning på 22,6 prosent samlet over disse to årene. Dette kan særlig tilskrives høy avkastning i aksjemarkedene. I den foregående toårsperioden, som er de eneste årene hittil med negativ avkastning, var samlet verditap på 7,0 prosent.

Siden Petroleumsfondet i 1998 for første gang gikk inn i aksjemarkedet, har det vært betydelige svingninger i avkastningen. En viktig del av strategien for forvaltningen, som Finansdepartementet har fastsatt, er å holde en relativt stabil eksponering mot aksjer. Dette innebar forholdsvis store kjøp av aksjer i den perioden da kursene falt mye. Det har hittil vist seg meget lønnsomt å holde seg til en slik langsiktig strategi.

Avkastningen på obligasjoner har som ventet svingt langt mindre. Kun i ett av årene, 1999, var det negativ avkastning. De siste årene har det vært forholdsvis høy avkastning. Porteføljen har nytt godt av den kortsiktige effekten av omvurderinger knyttet til fallende internasjonalt rentenivå. Det er ikke naturlig å forvente at dette kan fortsette. Den effektive renten er i dag meget lav historisk sett.

Hittil er den årlige gjennomsnittlige realavkastningen for Petroleumsfondet vel 4 prosent regnet etter forvaltningskostnadene. Dette tilsvarer et samlet beløp på 182 milliarder kroner dersom vi holder virkningen av kronekursen utenom.

Som forvalter blir Norges Bank målt løpende mot den referanseporteføljen av aksjer og obligasjoner som Finansdepartementet har fastsatt. I 2004 var det en meravkastning på 0,53 prosentpoeng. Dette er det syvende året på rad siden 1998 at Norges Bank har skapt slik meravkastning. Årlig meravkastning har vært 0,40 prosentpoeng i gjennomsnitt når man trekker fra de merkostnadene som følger av å drive aktiv forvaltning.

For å vurdere lønnsomhet av aktiv forvaltning er det ikke tilstrekkelig bare å se på meravkastning i forhold til merkostnader. Det er også viktig å vurdere virkningen på risikoen. Hittil har Norges Banks forvaltning ikke gitt noen nevneverdig økning i risikoen for Petroleumsfondet sammenlignet med en ren indeksforvaltning. Det skyldes den strategien banken har valgt med å ta svært mange aktive posisjoner som er mest mulig uavhengige av hverandre.

Forvaltningen av Petroleumsfondet er en viktig og krevende utfordring for Norges Bank. Det legges betydelig vekt på kontroll og på styringen av risiko. Videre tilstrebes å holde lavest mulige kostnader ved innfasingen av nye midler i aksje- og obligasjonsmarkedene.

Som i de foregående årene, har forvaltningen i 2004 skjedd uten vesentlige brudd på retningslinjene gitt av Finansdepartementet. Norges Bank ønsker å gi åpen og utfyllende informasjon om hvordan forvaltningen utøves. Vi håper at denne årsrapporten kan gi leserne nyttig bakgrunn om forvaltningen.

Svein Gjedrem
Sentralbanksjef
Knut N. Kjær
Direktør Norges Bank Kapitalforvaltning

Webcast fra presskonferansen