Årsrapport 2000

7. mars 2000

Spredning av risiko

Avkastningen på Statens petroleumsfond var i 2000 svakere enn i de foregående årene. Det skyldes en markert nedgang i de internasjonale aksjemarkedene. Samtidig var det en uvanlig høy avkastning på statsobligasjoner, slik at samlet avkastning i Petroleumsfondet var positiv.

I 1999 var situasjonen motsatt. Da var det meget høy avkastning i aksjemarkedene, mens avkastningen på obligasjoner var svakt negativ. Mens det største landbidraget til avkastningen i 1999 kom fra Japan, sto Japan i 2000 for det største negative bidraget.

Erfaringene fra de siste årene viser både hvor store svingninger det kan være i de internasjonale kapitalmarkedene, og fordelene en stor investor har ved å kunne spre porteføljen på flere aktivaklasser, på mange land og innen hvert marked på et stort antall verdipapirer. Ved utgangen av 2000 var eksempelvis aksjeporteføljen, som sto for rundt 40 prosent av totalen, spredd på mer enn 1700 aksjer i 21 land.

Men selv om strategien for forvaltningen, som er fastsatt av Finansdepartementet, sikrer spredning av risikoen, er det naturlig å forvente betydelige svingninger i de årlige avkastningene. Det er trolig lenge til midlene i Petroleumsfondet skal brukes, og da er det avkastningen over flere tiår som er viktig.

Avkastningen i 2000 var 2,5 prosent målt i en kurv av internasjonal valuta. Målt i kroner var avkastningen 6,5 prosent. Men det er avkastningen i internasjonal valuta som gir det beste bildet av fremtidig internasjonal kjøpekraft for Norge. Derfor legger vi hovedvekt på å publisere avkastningstall i valuta.

I 2000 var det en negativ avkastning på aksjer med –5,8 prosent (målt i valuta), mens det var en positiv avkastning på obligasjoner på 8,4 prosent. Over treårs-perioden 1998–2000 var gjennomsnittlig årlig avkastning på totalporteføljen 8,0 prosent, fordelt på 12,7 prosent på aksjer og 5,5 prosent på obligasjoner.

Om vi korrigerer for inflasjonen i de markedene hvor Petroleumsfondet er investert,  var den reelle årsavkastningen i treårs-perioden 6,5 prosent. Dette er trolig høyere enn hva vi kan forvente som langsiktig realavkastning.

Et viktig mål i Norges Banks forvaltning er å oppnå høyere avkastning enn på referanseporteføljen som oppdragsgiveren har fastsatt. I 2000 oppnådde Norges Bank en meravkastning på 0,2 prosentpoeng. Over den siste tre års perioden er gjennomsnittlig årlig meravkastning 0,55 prosentpoeng.

Et annet viktig mål for Norges Bank er at det er tillit til at forvaltningen utøves på en profesjonell og trygg måte. Åpen kommunikasjon er viktig for å bygge tillit. I denne årsrapporten presenteres resultatene, og det gjøres rede for hvordan Norges Bank driver forvaltningen. På bankens internettsider finnes ytterligere dokumentasjon og bakgrunnsinformasjon.

Svein Gjedrem
Sentralbanksjef Knut N. Kjær

Direktør Norges Bank
Området for kapitalforvaltning