Meld. St. 15 (2010-2011) om forvaltningen av Statens pensjonsfond

Norges Banks brev til Finansdepartementet 18.august 2011

6. oktober 2011

Vi viser til brev av 28. juni 2011 om behandlingen av Meld. St. 15 (2010-2011) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010.

Norges Bank tar til etterretning at departementet vil komme tilbake til spørsmålet om vurdering av kriteriene som brukes i sammensetningen av de miljørelaterte investeringsmandatene når det er høstet mer erfaringer med disse investeringene. Vi viser til kravene i mandatets kapittel 7 om offentlig rapportering, herunder vår omtale i årsrapport for 2010.

Departementet viser i sitt brev til omtalen i meldingen av arbeidet med et forventningsdokument innenfor ett av bankens seks satsingsområder i eierskapsutøvelsen; området velfungerende, legitime og effektive markeder. Problemstillinger knyttet til selskapers åpenhet og rapportering vil være ett av flere temaer i de sentrale dokumenter for eierskapsarbeidet i Norges Bank. Norges Bank tar i løpet av høsten og tidlig neste år sikte på å offentliggjøre forventningsdokumenter for følgende tre satsingsområder; likebehandling av aksjonærer, aksjonærenes rett til innflytelse og styrets ansvar overfor aksjonærene og velfungerende, legitime og effektive markeder.

Norges Bank legger vekt på kostnadseffektiv drift av virksomheten. I årsrapport for Statens pensjonsfond utland (SPU) for 2010 hadde vi en bred omtale av kostnadsutviklingen i NBIM i en egen temaartikkel. Samtidig har vi utvidet noteopplysningene til regnskapet slik at disse nå gir mer informasjon enn tidligere om driftskostnadene ved forvaltningen av fondet. Vi tar til etterretning at departementet i neste års melding om fondet vil utvide analysen av kostnadsutviklingen. Det vil være naturlig med en bred omtale av kostnadsbildet i det årlige godtgjøringsbrevet til departementet og i NBIMs årsrapport om forvaltningen av SPU i 2011.

Departementet foreslår i brevet av 28. juni en tilføyelse i § 1-4 fjerde ledd i mandatet for forvaltningen av SPU. Endringen innebærer et krav om at avtaler med eksterne forvaltere om avkastningsavhengige honorarer skal innholde bestemmelser om tak for slike honorarer.

Norges Bank har ingen merknader til forslaget til endring av mandatets § 1-4 fjerde ledd. Som tidligere opplyst, innførte NBIM allerede i 2009 et tak på årlige utbetalte honorarer i nye avtaler med eksterne forvaltere. Honorar som opptjenes utover dette taket vil kunne komme til utbetaling senere, men bare dersom meravkastningen siden start da fortsatt minst er like positiv. Den praksis som nå er etablert for utbetaling av honorarer til eksterne forvaltere, gjenspeiles i hovedstyrets investeringsmandat til leder for NBIM. Investeringsmandatet ble sist endret i 10. august i år og fastsetter at avtaler med eksterne forvaltere skal inneholde en maksimumsgrense for utbetaling av honorarer i form av et angitt beløp. Et slikt maksimumsbeløp skal ikke overstige USD 25 millioner årlig per investeringsmandat. Vår gjennomføring av kravet i ny § 1-4 fjerde ledd vil derfor innebære at avtaler med eksterne forvaltere vil inneholde en beløpsbegrensning for utbetaling av årlig honorar for det enkelte mandat.

Årlig regnskapsført honorar kan være høyere enn faktisk utbetalt honorar. Etter regnskapsreglene skal årlig regnskapsført honorar, i tillegg til faktisk utbetaling, inkludere avsetninger for forpliktelser som oppstår i regnskapsåret i form av opptjent, ikke utbetalt honorar. Ved høy meravkastning og der man for ett enkelt år overstiger taket for utbetaling, er forvalteravtalene utformet slik at en regnskapsført forpliktelse aldri vil overstige taket for påfølgende år.

Departementet ber i brevet av 28. juni om bankens synspunkter på hvilke type endringer knyttet til den geografiske fordelingen i fondet som det kan være hensiktsmessig å gjennomføre i løpet av inneværende år.

Fondets geografiske fordeling har blitt berørt ved flere anledninger i Norges Banks brev til departementet det siste året. I vårt brev av 6. juli 2010 om utviklingen av investeringsstrategien viser vi at sammenhengen mellom målet om å sikre fondets langsiktige internasjonale kjøpekraft og dagens regime med strategiske regionvekter er uklart. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å videreføre strukturen med regionvekter.

I vårt brev av 18. mars 2011 om investeringsstrategien for fondets nominelle obligasjoner la vi til grunn at målet om høyest mulig langsiktig internasjonal kjøpekraft sikres best gjennom bredt eierskap til produksjonen av varer og tjenester fondet skal finansiere kjøp av. Den største endringen i valutasammensetningen som følger av vårt konkrete råd, er et vesentlig lavere innslag av europeiske valutaer. Vi anbefalte derfor å tilordne disse valutaer en særskilt justeringsfaktor i en overgangsperiode.

De endringene i referanseindeksen som Norges Bank har foreslått, vil bedre ivareta fondets strategiske mål. Mandatet for den operative forvaltningen gjør det mulig å tilpasse porteføljen til endinger i den strategiske referanseindeksen på en effektiv måte. Det er ingen operative forhold som er til hinder for at vi raskt kan starte gjennomføringen av de strategiske råd vi har gitt.

Med hilsen

Øystein Olsen Yngve Slyngstad