ADR (American Depository Receipts)
American Depository Receipts er verdipapirer som gir finansielle rettigheter til et visst antall aksjer i et ikke-amerikansk selskap. Disse verdipapirene handles på amerikanske børser som substitutt for selskapets egne aksjer som ikke handles der.
Aksje
Eierandel i aksjeselskap. Aksjeeierne er ikke personlig ansvarlige for selskapets forpliktelser. Alle aksjer (av samme klasse) gir lik rett i selskapet. Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i aksjeselskapet. Se også grunnfondsbevis.
Aksjeforvaltning
Styring og oppfølging av en portefølje av aksjer (eller andre egenkapitalinstrumenter).
Aksjeindekser
En aksjeindeks angir den gjennomsnittlige avkastningen for de aksjer som inngår i indeksen. Noen aksjeindekser utarbeides av aksjebørser, mens andre utvikles av for eksempel konsulentselskaper, aviser eller investeringsbanker. Det kan være flere ulike indekser i hvert land, og det finnes noen internasjonale indekser basert på landindekser for flere land som er veid sammen. Disse angir gjerne også avkastningen fordelt på ulike bransjer. Det er betydelige forskjeller mellom aksjeindekser, både når det gjelder hvor stor del av et lands aksjemarked som er dekket og beregningsmetoder.
Aksjeindekser brukes ofte som sammenligningsgrunnlag ved vurdering av den avkastning aksjeforvaltere oppnår. Da er det viktig at den som utarbeider en aksjeindeks viser åpenhet om hvordan indeksen er laget og hvilke regler som brukes ved endringer av indeksen. Det er videre viktig at indeksene konstrueres av andre enn de som forvalter porteføljene (av hensyn til en realistisk resultatmåling). Det er meget arbeidskrevende å konstruere og vedlikeholde internasjonale aksjeindekser, og det er få miljøer som har etablert internasjonale indekser som tilfredsstiller nødvendige krav om dokumentasjon, forutsigbarhet og åpenhet.
Aktiv forvaltning
Med akiv forvaltning velger forvalterne selv verdipapirer som man på basis av egne analyser og vurderinger antar vil gi best avkastning. Motstykket til aktiv forvaltning er passiv forvaltning, det vil si at forvalterne kun har som mål å oppnå den samme avkastningen som på nærmere angitte indekser av aksjer eller obligasjoner. Se indeksforvaltning.
Norges Bank setter klare rammer for de eksterne forvaltningsorganisasjoner som velges for å drive aktiv forvaltning. De blir løpende vurdert i forhold til definerte indekser, og de er pålagt en maksimal ramme for det forventede avviket fra disse indeksene. Se relativ volatilitet.
Aktivaklasser
Ulike typer verdipapirer, som for eksempel aksjer og obligasjoner.
Allokering
Allokeringsfunksjonen består i å fordele de midler som skal investeres på ulike markeder og aktivaklasser. Taktisk aktivaallokering består i å velge andre aktiva- eller markedssammensetninger enn i referanseporteføljen, med sikte på å oppnå høyere avkastning.
Arbitrasje
Arbitrasje er samtidig kjøp og salg av like eller svært like aktivum, med sikte på å tjene penger på prisforskjellen mellom dem. For eksempel kan aksjer i samme selskap omsettes til litt ulike priser på to børser. Dersom prisforskjellen er stor nok til å dekke transaksjonkostnadene, vil det lønne seg å kjøpe papiret på den billigste børsen og selge det på den dyreste.
Aritmetisk differanse
Se geometrisk differanse.
Basispunkt
Et basispunkt er ett hundredels prosentpoeng. Måleenheten brukes blant annet til å angi kostnader og avkastning er i kapitalforvaltning.
Benchmark
Benchmark vil si sammenligningsgrunnlag eller referanse. I rentemarkedet benyttes ofte renten på statspapirer som benchmark, mens ledende aksjeindekser benyttes som benchmark i aksjemarkedet.
Den langsiktige porteføljen
Den langsiktige porteføljen er en portefølje i valutareservene som i likhet med pengemarkedsporteføljen (se nedenfor) skal være tilgjengelig for intervensjoner i valutamarkedet, men som skal investeres ut fra mer langsiktige hensyn. Porteføljen forvaltes av NBIM.
Derivat
Derivat er alle finansielle kontrakter hvor verdien avhenger, eller er utledet, av verdien til en underliggende variabel på et fremtidig tidspunkt. Derivater kan blant annet ha priser på finansielle aktiva, råvarer eller indekser som underliggende variable. Opsjoner og terminkontrakter er eksempler på derivater.
Differanseavkastning
Differansen mellom avkastningen i en faktisk portefølje og avkastningen på en referanseportefølje. Positiv differanseavkastning kalles meravkastning, negativ kalles mindreavkastning.
Diversifikasjonsgevinster
En viktig del av kapitalforvaltning består i å veie forventet avkastning mot risiko. Man vil gjerne ha en portefølje av verdipapirer der forventet avkastning er så høy som mulig gitt den risiko man er villig til å ta. For å finne den beste avveiningen kan man først "luke bort" de porteføljer som er slik at risikoen enkelt kan reduseres uten at det reduserer forventet avkastning. En måte å oppnå dette på er å diversifisere eller spre en portefølje på flere aktivaklasser, flere verdipapirer innen hver aktivaklasse og flere land.
Durasjon
Renteinstrumenter har en pålydende verdi som tilbakebetales til kjøperen ved forfall. De fleste obligasjoner har også rentekuponger som vanligvis betales til kjøperen på faste tidspunkter gjennom løpetiden. Til sammen utgjør dette instrumentets kontantstrømmer til kjøperen. Durasjon er den gjennomsnittlige tid det tar før disse kontantstrømmene mottas. Kontantstrømmene veies med størrelsen, slik at tilbakebetalingstidspunktet for pålydende verdi vanligvis får størst vekt. Det betyr at durasjonen kan betraktes som en korrigert løpetid for instrumentet; dersom kupongbetalingene er høye, vil durasjonen kunne være betydelig mindre enn løpetiden. Durasjonen er aldri lengre enn løpetiden, og rentekuponger gjør at den vanligvis er kortere. Noen obligasjoner har ikke kuponger; da er durasjonen lik løpetiden.
Durasjonen er også et mål for hvor følsomt prisen på instrumentet er for renteendringer. Såkalt modifisert durasjon er en god tilnærming til hvor mange prosent prisen reduseres med dersom renten øker med ett prosentpoeng. Høy eller lang durasjon betyr at prisen er svært følsom for renteendringer.
Effektiv rente
Effektiv rente er avkastningen (gjort om til årlig rente) man vil oppnå ved å investere i et rentepapir til dagens kurs og sitte på det til forfall. Kalles også yield.
Effektiv nominell valutakurs
Dette er verdien av innenlandsk valuta målt mot et gjennomsnitt av andre lands valutakurser der handelsandeler brukes som vekter (se konkurransekursindeks og importveid effektiv kronekurs).
Egenkapitalinstrumenter
Egenkapitalinstrumenter er en aktivaklasse som i hovedsak omfatter (fysiske) aksjer, aksjefutureskontrakter og opsjoner knyttet til aksjeverdier. Se aksje.
Emisjon
Emisjon er innhenting av kapital ved utstedelse av verdipapirer. Ved en aksjeemisjon blir det utsteder tilført ny egenkapital, mens ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatlån blir utsteder tilført fremmedkapital.
Fastrenteobligasjon
Fastrenteobligasjon er obligasjon som gir samme nominelle rente i hele løpetiden.
Forvaltningskapital
Forvaltningskapital er den samlede (regnskapsmessige) verdien av midlene en finansinstitusjon har til forvaltning. Forvaltningskapitalen tilsvarer balansesummen.
FRA-rente- Forward Rate Agreement
En FRA-rente er fremtidig renteavtale der to parter avtaler å fastlåse rentesatsen på et fremtidig innlån eller utlån for en gitt periode.
Forventet relativ volatilitet
Se relativ volatilitet
Futureskontrakter
En futursekontrakt er et derivat, som er en avtale om å levere en eiendel eller dens pengeverdi på en forhåndsbestemt dag til en forhåndsbestemt pris. Aksjefutureskontrakter handles på børs på samme måte som aksjer. Mange land har vel utviklede markeder med lave transaksjonskostnader. Handel med aksjefutureskontrakter er derfor et kostnadseffektivt virkemiddel for å foreta endringer og justeringer i en aksjeportefølje. Det handles også futureskontrakter på renteinstrumenter.
Geometrisk differanse
Geometrisk differanse er forskjellen mellom to avkastningstall kan beregnes enten som en enkel aritmetisk differanse (prosentpoeng som er forskjell i tallverdi), eller som en geometrisk differanse der en sier hvor mange prosents forskjell det er på avkastningstallene. For eksempel er den aritmetiske differansen mellom 8 prosent og 5 prosent lik 3 prosentpoeng, mens den geometriske differansen er lik (8/5-1)= 60 prosent.
Gjenkjøpsavtale
En gjenkjøpsavtale er salg av verdipapirer der man samtidig gjør en avtale om å kjøpe papirene tilbake på et senere tidspunkt til en avtalt pris. Kalles også repo-avtaler.
Hedgefond
Hedgfond et svært vid samlebetegnelse på verdipapirfond der forvalterne søker å ta posisjoner i ulike retninger for å unngå en ensidig risikoeksponering i porteføljen. "Hedging" betyr å skaffe seg sikring mot risiko, men formålet er også høy avkastning. Forvaltningen baseres gjerne på å utnytte ulike typer av ineffisienser i markedene. Fondene er stort sett private og lukkede og tilbys ikke til det brede publikum. Dermed har de ikke vært underlagt like strenge reguleringer fra myndighetene som ordinære verdipapirfond.
Hovedstyret i Norges Bank
Hovedstyret i Norges Bank leder bankens virksomhet. Hovedstyret består av syv medlemmer, alle oppnevnt av Kongen i Statsråd. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen er henholdsvis leder og nestleder i hovedstyret. De øvrige medlemmene har ikke sitt daglige virke i Norges Bank. Les mer om hovedstyret.
IFRS (International Financial Reporting Standard)
International Financial Reporting Standard (IFRS er en regnskapsstandard som er obligatorisk for foretak som utsteder instrumenter (aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner) i EØS-området fra 2005. Plikten gjelder konsernregnskapet, mens selskaper i konsernet kan bruke "god norsk regnskapsskikk". Frem til 2007 var det unntak for konsern som rapporter etter US GAAP.
Ikke-børsnoterte selskap kan også avlegge regnskap etter IFRS.
Implisitt volatilitet
Implisitt volatilitet er forventet fremtidig volatilitet utledet fra opsjonspriser.
Indeks
Indeks er en veid sum for eksempel av økonomiske eller finansielle størrelser. Indeksens nivå har ingen betydning, den brukes bare til å måle utviklingen over tid. Konsumprisindekser og aksjeindekser er eksempler på hyppig benyttede indekser. Se aksjeindeks.
Indeksforvaltning
En indeksforvalter skal oppnå om lag samme avkastning som en nærmere angitt indeks av aksjer eller obligasjoner. Om disse indeksene er bredt definert og favner om store deler av markedene, som er tilfellet for de indekser Statens pensjonsfond utland bruker, vil man med indeksforvaltning oppnå omtrent samme avkastning som gjennomsnittet av markedet. Se temaartikkelen"Kan indeksforvaltning oppnå indeksavkastning". Indeksforvaltning (også kalt passiv forvaltning) har lave forvaltnings- og transaksjonskostnader sammenlignet med aktiv forvaltning.
Investeringstjenester
Investeringstjenester er forretningsmessig formidling av handel, aktiv forvaltning, tjenester ved emisjoner eller markedsføring av finansielle instrumenter.
IOSCO (International Organization of Securities Commissions)
International Organization of Securities Commissions (IOSCO) er en internasjonal organisasjon for verdipapirtilsynsmyndigheter.
ISIN (International Securities Identification Numbers)
ISIN er en internasjonal standard for identifisering av verdipapirer.
Kapitaldekning
Kapitaldekning er et forholdstall som sier noe om soliditeten til finansinstitusjoner og verdipapirforetak. Det er spesielle regler for hvordan kapitaldekningen skal beregnes. Se Finanstilsynets nettsider om kapitaldekning.
Korrelasjon
Korrelasjonen mellom to variable beskriver graden av samvariasjon. Dersom korrelasjonen er lik 1 beveger de to variablene seg alltid helt i takt. Dersom det er null korrelasjon, beveger de seg helt uavhengig av hverandre.
Kredittderivater
Instrument for overføring av kredittrisiko mellom to parter. De to vanligste typene er Credit Default Swap (CDS) og Total Return Swap.
Kredittrisiko
Risiko for at motpart ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtale. I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntager ikke oppfyller låneavtalen.
Kryssing (eller crossing)
Kjøp og salg av aksjeporteføljer utenom det ordinære meglerapparatet ved at et fond eller en annen aktør samordner sine kjøp og salg med et annet fond som ønsker å gjøre den motsatte transaksjon.
Likviditetspremie
Ulike verdipapirer er mer eller mindre lett omsettelige. I de fleste land omsettes det statsobligasjoner for store beløp hver dag, mens det for enkelte obligasjoner utstedt av private selskaper kan være vanskelig å finne en kjøper eller selger om en ønsker å foreta en handel. Papirer som det er vanskelig å få solgt, har gjerne litt høyere avkastning på grunn av det. Denne meravkastningen kalles en likviditetspremie.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for å oppnå en dårlig pris i et finansielt marked fordi antallet aktuelle kjøpere/selgere i markedet er lite.
Markedskapitaliseringsvekter
Markedskapitaliseringsvekter er vekter som svarer til den andel hvert aktivum eller aktivaklasse eller land/region har av total markedsverdi innenfor et definert univers. For Statens pensjonsfond utland brukes slike vekter til å bestemme hvor stor andel hvert lands aksjeindeks skal ha i totalindeksen for en region.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risiko knyttet til bevegelser i markedspriser, som for eksempel aksjekurser og renter.
Meravkastning, mindreavkastning
Se differanseavkastning.
Netting
I handel med finansielle aktiva innebærer legal netting at bare nettobeløpet ved handel mellom flere parter kommer til oppgjør og har gyldighet som krav i en konkurs. Bilateral netting omfatter to parter, mens multilateral netting kan forekomme i for eksempel penge- eller verdipapiroppgjør.
Nullkupongobligasjon
Nullkupongobligasjon er en obligasjon uten rentebetalinger. Nullkupongobligasjoner legges ut til underkurs, det vil si til en kurs lavere enn pålydende verdi, og løses inn til pålydende verdi ved forfall. Se durasjon.
Obligasjoner
Obligasjoner er standardiserte omsettelige lån med opprinnelig løpetid på minst ett år. Betingelsene ved et obligasjonslån, slik som løpetid, rente, renteutbetalingsdatoer og eventuelle rentereguleringsbestemmelser, avtales ved utstedelsen av lånet.
Obligasjonsindeks
Som aksjeindeks.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er risiko knyttet til faren for forstyrrelser og avbrudd av driftsmessig art, for eksempel brudd på prosedyrer, feil i IT-systemer eller maskinvarer, regelbrudd, bedragerier, brann og terrorangrep.
Opsjoner
En opsjon er en vanlig type derivat. Man skiller mellom kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. En kjøps- eler salgsopsjon er en rett, men ikke plikt til å kjøpe eller selge et underliggende aktivum til en på forhånd avtalt pris. Mulige underliggende aktiva er aksjer, valuta og råvarepriser.
Pengemarkedsporteføljen
Pengemarkedsporteføljen er den mest likvide delen av valutareservene. Porteføljen skal brukes til løpende transaksjoner i valutareservene og til å dekke eventuelle intervensjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet.
Petrobufferporteføljen
Petrobufferporteføljen er en portefølje i valutareservene som samler opp de løpende valutakjøpene som med jevne mellomrom skal overføres til Statens pensjonsfond utland. Porteføljen forvaltes av NBIM.
Portefølje
Portefølje brukes om samlet mengde av de verdipapirer som et fond blir investert i. Statens pensjonsfond utlands portefølje består blant annet av aksjer, aksjefutureskontrakter, obligasjoner, pengemarkedsplasseringer, rentefutureskontrakter og valutaterminkontrakter.
Primærhandler
Et verdipapirforetak som etter avtale med utsteder eller representant for utsteder påtar seg visse forpliktelser, vanligvis mot en form for godtgjørelse, i forbindelse med omsetning av verdipapirer i første- eller annenhåndsmarkedet.
Referanseportefølje
En referanseportefølje er en tenkt portefølje med en bestemt sammensetning av verdipapirer (for eksempel basert på obligasjonsindekser eller aksjeindekser) som en forvalter resultatmåles i forhold til.
Relativ volatilitet
Relativ volatilitet er det annualiserte standardavviket til differansen mellom avkastningen på en portefølje av faktiske investeringer og avkastningen på en referanseportefølje. En skiller gjerne mellom realisert relativ volatilitet og forventet relativ volatilitet. Førstnevnte beregnes på grunnlag av en tidsserie over historisk avkastning på hver av de to porteføljene. Sistnevnte, som er en viktig begrensning for den aktive forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, tar utgangspunkt i porteføljenes sammensetning på måletidspunktet og forutsetninger om fremtidig volatilitet og samvariasjon. Forutsetningene er basert på historisk avkastning og variasjon i markedene. En forventet relativ volatilitet på for eksempel 1 prosentpoeng vil si at avkastningen på investeringene i to av tre år ventelig vil avvike med mindre enn 1 prosentpoeng fra referanseavkastningen.
Rentebærende instrumenter
Rentebærende instrumenter er finansielle kontrakter der avkastningen er knyttet til en avtalt rente av en pålydende verdi. Et eksempel er obligasjoner.
Renteforvaltning
Renteforvaltning er styring og oppfølging av en portefølje av rentebærende instrumenter.
Rentepapirer
Dette er en fellesbetegnelse for obligasjoner, sertifikater og statskasseveksler.
Renterisiko
Renterisiko er en risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i renten.
Renteswap (rentebytteavtale)
Renteswap er en avtale mellom to parter om å bytte fra midlertidige rentebetalinger knyttet til en bestemt hovedstol. Selve hovedstolen blir normalt ikke vekslet. Slike avtaler gjør det i prinsippet mulig å skille valget av rentebinding fra valget av låneinstrument. Avtalen vil ofte innebære at den ene parten mottar en på forhånd avtalt rentesats (”fast rente”) over hele hovedstolens løpetid, mens den andre mottar den til enhver tid gjeldende markedsrenten (”flytende rente”).
Risikopremie
Risikopremie er den ekstra avkastningen en investor forventes å oppnå ved en risikabel investering i forhold til en risikofri investering. Investeringer i statlige rentepapirer benyttes vanligvis som det risikofrie sammenligningsgrunnlaget, selv om ingen investeringer er helt uten risiko.
RTGS (Real Time Gross Settlement System)
RTGS (Real Time Gross Settlement System) er umiddelbart bruttooppgjør i oppgjørsbank.
SDR (Special Drawing Rights)
Special Drawing Rights (SDR) - spesielle trekkrettigheter - er en internasjonal reservevaluta skapt av IMF i 1969. SDR er en kurv av valutaer bestående av amerikanske dollar (om lag 44 prosent), euro (34 prosent), japanske yen (11 prosent) og britiske pund (11 prosent). Sammensetningen av SDR vurderes hvert femte år.
SDØE
SDØE står for Statens Direkte Økonomiske Engasjement i petroleumssektoren. Dette eierskapet forvaltes av Petoro.
Sertifikat
Et sertifikat er et standardisert omsettelig lån med løpetid på inntil 12 måneder (ett år). Se også obligasjon.
Shortsalg (mangelsalg)
Et Shortsalg (mangelsalg) er etsalg av verdipapirer som selgeren mangler på salgstidspunktet. Selgeren må derfor låne papiret av en aktør som eier det. På avtalt tilbakeleveringsdato til utlåner må selgeren ha papiret, enten etter å ha kjøpt det eller ved å ha lånt det av en tredje aktør. Mangelsalg vil være lønnsomt dersom prisen har sunket når verdipapiret kjøpes. Det er restriksjoner på adgangen til mangelsalg i mange markeder.
Spread
Spread brukes generelt om forskjellen mellom to priser. I verdipapirmarkeder brukes spread om forskjellen mellom salgs- og kjøpskurs på et verdipapir. I obligasjonsmarkedet tar ikke meglerne direkte betalt for sine tjenester, men stiller i stedet ulike kurser for kjøp og salg. Begrepet brukes også som differansen mellom ulike rentesatser.
Standardavvik
Standardavvik er et mål som viser hvor mye verdien av en variabel kan ventes å svinge. For en konstant verdi vil standardavviket være lik 0. Høyere standardavvik betyr større svingninger.
Strategisk aktivaallokering
Strategisk aktivaallokering er valg av langsiktig fordeling mellom aktivaklasser, markeder eller valutaer i en portefølje. Det er ofte uttrykt ved sammensetningen av en referanseportefølje.
Swap
Swap er en avtale mellom to parter om å bytte fremtidige kontantstrømmer. For eksempel kan den ene parten betale den andre flytende rente, mens den selv mottar fast rente. Se også renteswap.
Taktisk aktivaallokering
Taktisk aktivaallokering er å velge andre aktiva- eller markedssammensetninger enn i referanseporteføljen for å oppnå høyere avkastning.
Terminkontrakter
Terminkontrakter er kontrakter om kjøp eller salg av aktiva på et fremtidig tidspunkt og til en bestemt pris. Statens pensjonsfond utland kjøper og selger valuta på termin, for å unngå valutakursrisiko i forhold til referanseporteføljens valutasammensetning.
Terminrenter
Terminrenter er renter som løper mellom to fremtidige tidspunkter. Terminrentene kan blant annet gi uttrykk for markedets forventninger om fremtidig rentenivå.
Total Return Swap
Total Return Swap er kredittderivat som bytter kontantstrømmer fra to ulike underliggende obligasjoner eller porteføljer av obligasjoner. Verdien av derivatet er bestemt av forskjellen i verdi. Kjøperen av en Total Return Swap har beskyttelse mot verditap uavhengig av årsaken til verditapet, i motsetning til en Credit Default Swap der kjøperen gis beskyttelse mot verditap forårsaket av en spesifisert kreditthendelse.
US GAAP
US GAAP er regnskapsstandard som brukes av selskaper som er børsnotert i USA. Også norske selskaper som primært rapporterte etter US GAAP måtte fra 2008 rapportere i samsvar med IFRS fra 2007. Se også IFRS.
Utvidet ("enhanced") indeksering
For en portefølje som er gjenstand for indeksforvaltning kan det i spesielle prisingssituasjoner brukes ulike teknikker for å oppnå høyere avkastning enn en ville få ved rent passiv forvaltning. Et eksempel er situasjoner der et selskap skal inn i en aksjeindeks. Dette fører vanligvis til høyere pris på aksjen, og da kan en ofte tjene på å kjøpe aksjen før prisen stiger. Les mer om utvidet indeksering av fondet.
Value at Risk (VaR)
Value at Risk (VaR)er en metode for å måle markedsrisiko. Beregningen av VaR baserer seg vanligvis på antagelsen om at den senere tids kurssvingninger (volatilitet) er representative for kurssvingningene i den nærmeste fremtid. VaR angir det potensielle verditapet for en portefølje av finansielle aktiva i løpet av en gitt tidsperiode for et gitt konfidensnivå.
Valutareserver
Valutareservene er Norges Banks beholdninger av finansielle aktiva i utenlandsk valuta som skal kunne benyttes i gjennomføringen av pengepolitikken. Norges Bank forvalter i tillegg Statens pensjonsfond utland på vegne av Finansdepartementet. NBIM forvalter det meste av valutareservene, mens noe også forvaltes av Norges Bank Pengepolitisk område. Se pengemarkedsporteføljen og den langsiktige porteføljen.
Valutarisiko
Valutarisiko er risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i valutakursen.
Valutaswapmarkedet
Valutaswapmarkedet er et marked der to aktører i dag foretar et bytte mellom to valutaer med avtale om å reversere byttehandelen på et fremtidig tidspunkt til et bestemt kursforhold mellom de to valutaer (valutabytteavtale).
Verdipapirlån
Ved short-salg (mangelsalg) må selgeren låne verdipapiret for å kunne levere på oppgjørsdato. Gjennom utlån av verdipapirer kan langsiktige investorer (som pensjonsfond) få en ekstra avkastning ved å stille noen av sine papirer til disposisjon for låneordninger, ved at lånere (short-selgeren) må betale for lånet til eieren av verdipapiret.
Volatilitet
Volatilitet er et statistisk mål for svingningene i en tidsserie. Se standardavvik.
