Fra olje og gass på havbunnen til verdipapirer over hele verden

Oljedirektoratet anslår at omtrent 40 prosent av de antatte ressursene på norsk sokkel er blitt produsert.(2) Det fremtidige produksjonsnivået vil blant annet avhenge av nye funn, størrelsen på disse og de gjenværende ressursene på eksisterende felt. Statens andel av den gjenværende petroleumsformuen beregnes i Nasjonalbudsjettet 2010 til 4 089 milliarder 2010-kroner. Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og størrelsen på tilførsler til Statens pensjonsfond utland i årene som kommer. Anslag tyder på at vi har passert toppen når det gjelder både samlet produksjon av petroleum på norsk sokkel og statens årlige petroleumsinntekter.(3)

Opprettelsen av Statens pensjonsfond utland

 Statens pensjonsfond utland ble formelt opprettet ved lov i 1990 under navnet Statens petroleumsfond. De første overføringene til fondet fant sted i 1996. Fondet er et viktig redskap i den økonomiske politikken. Formålet med fondet er å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelsen av statens petroleumsinntekter og å understøtte statlig sparing for å finansiere folketrygdens pensjonsutgifter.

Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. Ved å overføre inntekter fra petroleumsvirksomheten til Statens pensjonsfond utland omgjøres formuen fra olje- og gassressurser på havbunnen til en diversifisert finansiell formue investert i utenlandske verdipapirer.

Våren 2001 etablerte regjeringen handlingsregelen for bruken av oljeinntektene over statsbudsjettet. Ifølge handlingsregelen skal den årlige bruken over budsjettet over tid tilsvare forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Dette er anslått til 4 prosent av fondskapitalen.

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland på vegne av Finansdepartementet. Banken opprettet i 1998 en egen enhet for kapitalforvaltning, Norges Bank Investment Management (NBIM), som utfører forvaltningen av fondet.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten Petroleumsvirksomheten har gitt staten en positiv netto kontantstrøm siden 1971. Figur 11-1 viser statens netto kontantstrøm målt i 2008-kroner fordelt på de ulike inntektskildene for perioden 1971 – 2008. Omtrent 50 prosent av den totale kontantstrømmen målt i 2008- kroner ble inntjent de siste seks årene i perioden. Statens netto kontantstrøm nådde en topp i 2008 på 416 milliarder 2008-kroner.

Sett over hele perioden 1971 – 2008 bidro skatter mest til statens petroleumsinntekter og utgjorde nesten 60 prosent av den totale netto kontantstrømmen. Inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) var nest største bidragsyter og utgjorde omtrent 30 prosent av den samlede netto kontantstrømmen. De store bidragene fra SDØE har kommet etter 1999. Produksjons- og arealavgifter var statens eneste petroleumsinntekter i de fem første årene av perioden. Inntektene fra disse avgiftene bidro med litt under 10 prosent av den totale netto kontantstrømmen mellom 1971 og 2008, men har vært av mindre betydning de senere årene. Miljøavgifter og utbytte fra oljeselskapet Statoil bidro hver med 2–3 prosent av statens totale netto kontantstrøm gjennom perioden.

Tilførsler til Statens pensjonsfond utland 1996 – 2009

Den første overføringen til det som tidligere het Statens petroleumsfond, skjedde i mai 1996. De totale tilførslene siden 1996 har utgjort om lag 2 300 milliarder kroner målt i løpende priser. Omtrent 65 prosent av tilførslene har gått til aksjeporteføljen, mens resten har gått til renteporteføljen. igur 11-2 viser årlige tilførsler til Statens pensjonsfond utland, fordelt på aksje- og renteporteføljen. Det har vært store overføringer til Statens pensjonsfond utland, og størrelsen på overføringene har svingt betydelig. Det har også vært gjennomført en rekke endringer i den strategiske referanseporteføljen. Et slikt eksempel er oppvektingen av aksjeandelen til 60 prosent fra 40 prosent, som medførte salg av deler av rentebeholdningen. Dette er årsaken til at rentetilførslene for 2008 og 2009 fremkommer som negative i figuren. De store tilførslene og endringene i referanseporteføljen medfører utfordringer for forvaltningen. NBIM bruker betydelige ressurser på å gjennomføre denne delen av forvaltningen. Et av de viktigste målene til NBIM i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er å sikre en trygg og kostnadseffektiv gjennomføring av eiers forvaltningsstrategi.

Det overføres normalt midler til Statens pensjonsfond utland hver måned med unntak av desember. Finansdepartementet informerer Norges Bank om hvor mye som skal overføres. Beløpet fordeles på aksje- og renteporteføljen i henhold til gitte regler som er fastsatt av Finansdepartementet.

NBIM allokerer de nye tilførslene til individuelle porteføljer som forvaltes enten internt eller av eksterne forvaltere med mandater fra NBIM. Forvalterne informeres om tilførselen og velger deretter selv hvilke verdipapirer de ønsker å kjøpe. Handlene gjennomføres deretter av en sentralisert handlegruppe.

NBIM allokerer de nye tilførslene til individuelle porteføljer som forvaltes enten internt eller av eksterne forvaltere med mandater fra NBIM. Forvalterne informeres om tilførselen og velger deretter selv hvilke verdipapirer de ønsker å kjøpe. Handlene gjennomføres deretter av en sentralisert handlegruppe.

Et av særtrekkene ved Statens pensjonsfond utland er den svært langsiktige investeringshorisonten. På grunn av denne langsiktigheten, er det for tidlig å vurdere lønnsomheten av beslutningen om å investere oljeinntektene i de internasjonale verdipapirmarkedene. Som alt annet vil det gi høyest totalformue for staten å spare der realavkastningen er høyest, enten det er ved å la oljen ligge i bakken eller det er ved å investere i internasjonale verdipapirmarkeder. I praksis vil imidlertid tempoet og nivået på petroleumsproduksjonen også måtte bli bestemt av mange ulike hensyn.

Figur 11-3 gir et bilde av bytteforholdet mellom olje og aksjer. Svært forenklet kan man si at jo høyere bytteforholdet er, jo mer aksjer får man for et fat olje. Omtrent 70 prosent av tilførslene til aksjeporteføljen siden fondets oppstart har funnet sted de seneste tre årene (2007– 2009). Aksjer var relativt billige i forhold til olje disse årene, sammenlignet med fondets tidlige år.

Hva kan vi vente fremover?

 I Nasjonalbudsjettet for 2010 er totalformuen i petroleumsvirksomheten anslått til 4 744 milliarder 2010- kroner. Totalformuen i petroleumsvirksomheten er her definert som nåverdien av fremtidig årlig kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fra og med 2010. Statens andel av formuen anslås til 4 089 milliarder 2010-kroner.(4) Dette tilsvarer omtrent statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fra 1971 til 2009 omregnet til 2010-kroner. Vi har med andre ord utvunnet omtrent 50 prosent av petroleumsformuen. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til anslagene for fremtidig produksjon og inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Oljedirektoratet anslår at omtrent 40 prosent av de antatte samlede ressursene på norsk sokkel er produsert. Det ventes en relativt stabil petroleumsproduksjon de nærmeste årene med avtagende oljeproduksjon og økende gasseksport.(5) Anslagene i Nasjonalbudsjettet 2010 tyder på at toppen for både produksjonsnivået og statens netto inntekter fra petroleumsvirksomheten er passert.

De fremtidige inntektene fra olje- og gassproduksjonen avhenger blant annet av utviklingen i produksjon, olje- og gasspriser i norske kroner og utvinningskostnader. Det er stor usikkerhet knyttet til disse størrelsene. Usikkerheten i anslagene blir større jo lengre tidshorisonten er. Figur 11-4 viser at det har vært store svingninger i oljeprisen, som gir betydelige utslag i inntektene.

Størrelsen på overføringene til Statens pensjonsfond utland er også avhengig av statens bruk av oljeinntekter over offentlige budsjetter. Fondets størrelse vil i tillegg avhenge av utviklingen i de internasjonale verdipapirmarkedene.

Oppsummering

Oljedirektoratet anslår at vi så langt har produsert omtrent 40 prosent av de antatte samlede olje- og gassressursene på norsk sokkel. Ifølge Finansdepartementet har omtrent 40 prosent av statens petroleumsinntekter blitt brukt over offentlige budsjetter. Det som ikke er brukt, er hovedsakelig blitt overført til Statens pensjonsfond utland. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og størrelsen på overføringene til Statens pensjonsfond utland fremover. Usikkerheten er blant annet knyttet til gjenværende reserver og fremtidig produksjon, kostnader ved produksjonen og olje- og gasspriser regnet i norske kroner. NBIM legger stor vekt på å fase inn nye midler til fondet, foreta tilpasninger til referanseporteføljen og sikre en trygg og kostnadseffektiv gjennomføring av eiers forvaltningsstrategi. Dette vil fortsatt være viktige oppgaver for NBIM i den videre forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

Les hele artikkelen