Sommeren 2007 ble det vedtatt at fondets aksjeandel skulle økes fra 40 til 60 prosent.
I andre kvartal i år ble andelen nådd, etter aksjekjøp for mer enn 1 000 milliarder. I
samme periode har fondets eierandeler i de globale aksjemarkedene doblet seg.
Stortinget ga i juni 2007 sin tilslutning til at den strategiske allokeringen til aksjer skulle økes fra 40 til 60 prosent. Valg av aksjeandel er en av de viktigste beslutningene som påvirker fremtidig avkastning for fondet. Beslutningen om å øke aksjeandelen var basert på en vurdering av forventet langsiktig avkastning, sett i forhold til risiko knyttet til svingninger i markedsverdi. Etter råd fra blant andre Norges Bank besluttet Regjeringen sommeren 2007 å øke aksjeandelen i fondet til 60 prosent.
Aksjer for 1 000 milliarder kroner
'Siden innfasingen av den økte aksjeandelen startet i andre kvartal 2007 har fondet kjøpt aksjer til en verdi av 1 010 milliarder kroner. Av beløpet kommer 641 milliarder fra tilførsler av nye midler, mens 369 milliarder har blitt flyttet fra obligasjons- til aksjeporteføljen de siste to årene. Uten denne overføringen fra obligasjoner til aksjer, ville aksjeandelen ha vært 44 prosent ved utgangen av andre kvartal i år (figur 6–1). Nær halvparten av kapitaloverføringen fra obligasjoner skjedde i de første månedene av 2009, da aksjemarkedene falt og nye tilførsler til fondet var lave.
Gjennomføring
Teoretisk burde en økning av aksjeandelen gjennomføres umiddelbart, da den nye aktivafordelingen antas å gi en bedre risikojustert avkastning. En slik endring krever imidlertid flere avveininger. En gjennomføring over en kort tidshorisont med store aksjevolum i forhold til likviditeten i markedet vil normalt presse prisene opp på kort sikt. Samtidig blir fondets disposisjoner mer synlige og forutsigbare. Det kan gi andre markedsaktører et informasjonsfortrinn, for eksempel ved prisstilling av større enkelthandler. En tidsmessig konsentrert gjennomføring kan dessuten føre til at fondet kjøper verdipapirer til historisk sett høye kurser, eller selger på tilsvarende lave kurser. En stabil innfasing over tid der kapitalen fordeles noenlunde jevnt, reduserer faren for uheldig markedspåvirkning og gir mindre utslag for hvilke perioder transaksjonene skjer.
Kapitalbehovet var en ytterligere grunn til at innfasingen måtte gjennomføres over en lengre tidsperiode. Dersom økningen i aksjeandelen skulle skjedd umiddelbart ved utgangen av andre kvartal 2007, ville det krevd aksjekjøp for 860 milliarder kroner, dersom en antar at verdien av obligasjonsporteføljen var uendret.
Fallet i aksjemarkedene som startet rundt tredje kvartal 2008, medførte at gjennomføringen har skjedd i to faser (figur 6–2). Fra andre kvartal 2007 til fjerde kvartal 2008 benyttet fondet all tilflyt av ny kapital til å øke aksjeandelen. I tillegg ble inntekter fra forfalte obligasjoner og obligasjonskuponger reinvestert i aksjer istedenfor obligasjoner.
Ved utgangen av 2008 var aksjeandelen likevel ikke kommet høyere enn 49 prosent. Samtidig avtok tilflyten til fondet i de to første kvartalene av 2009, som følge av en lavere oljepris. I første og andre kvartal var tilførselen henholdsvis 44 og 40 milliarder kroner, sammenlignet med 128 og 77 milliarder kroner for de to siste kvartalene av 2008.'
Det ble derfor besluttet å benytte kapital fra obligasjonsporteføljen i større grad enn tidligere for å oppnå ønsket eksponering i aksjer. Rundt 177 milliarder kroner ble flyttet fra obligasjonsporteføljen til aksjeporteføljen i første halvdel av 2009. Dette innebar betydelige salg av rentepapirer på historisk sett relativt høye prisnivåer.
Fondet har kjøpt aksjer kontinuerlig de siste to årene, både mens markedet steg mot slutten av 2007 og gjennom det påfølgende fallet (figur 6–3). Den gjennomsnittlige kjøpskursen for aksjer i hele perioden ligger 22 prosent lavere enn ved starten av innfasingen. På samme måte er kapitaluttaket fra obligasjonsporteføljen gjort på kurser som ligger 11 prosent høyere enn ved utgangen av andre kvartal 2007.
De estimerte innfasingskostnadene beløper seg til 8,7 milliarder kroner eller 0,85 prosent av den innfasede kapitalen. I løpet av innfasingsperioden har fondet doblet sin eierandel i mer enn 7 000 selskaper i 46 land, til en andel på 1,0 prosent fra 0,4 prosent. Disse selskapene representerer omtrent 98 prosent av de globale, investerbare aksjemarkedene. I kombinasjon med relativt stabile kapitaltilførsler har de fallende aksjemarkedene bidratt til å øke fondets eierandeler betydelig.
