Temaartikler

I 2012 ble det innført en ny geografisk fordeling for fondet, som tar utgangspunkt i markedsvekter for aksjer og selskapsobligasjoner og i BNP-nivå for statsgjeld. Samtidig ble ni nye valutaer introdusert i obligasjonsporteføljen.

Den nye fordelingen gir en bredere, bedre diversifisert portefølje. Sammenlignet med tidligere faste regionvekter er en større andel investert i Amerika, Asia og i fremvoksende markeder og en mindre andel i Europa. Endringen innebærer at fondet i større grad gjenspeiler global verdiskaping. Det vil bidra til å sikre fondets langsiktige internasjonale kjøpekraft, som er et hovedmål med forvaltningen

NBIM har utviklet operative referanseporteføljer for forvaltningen av fondet. De operative referanseporteføljene gir mulighet til bedre å tilpasse ledende markedsindekser til fondets formål og særtrekk, og brukes for å styre og kommunisere de langsiktige tilpasningene NBIM gjør i forvaltningen av fondets aksje- og obligasjonsinvesteringer. I 2012 gjennomførte NBIM en rekke tilpasninger i de operative referanseporteføljene.

Statens pensjonsfond utland har en langsiktig eier og ingen løpende likviditetsbehov. Fondet er heller ikke underlagt reguleringer som tvinger frem reduksjoner i risikoen i perioder med høy usikkerhet. Fondet er derfor godt egnet til å øke risikoen når andre må redusere den.

Gjennom aksjeinvesteringene skal fondet høste langsiktige aksjepremier. Rebalansering rundt en fast aksjeandel er en god tilnærming til en strategi som søker å utnytte tidsvariasjoner i aksjepremien. Strategien innebærer at risikoen i fondet øker når usikkerheten om utviklingen fremover er høy. En offentlig regel for rebalansering er nå innført. Den sikrer at strategien gjennomføres.

Bruken av referanseindekser er utstrakt i internasjonal fondsforvaltning og tjener ulike formål. I forvaltningen av Statens pensjonsfond utland kan det være hensiktsmessig å operere med referanser på f lere nivåer. NBIM har derfor utviklet en operativ referanseportefølje.

Fondet gjennomførte sine første eiendomsinvesteringer i 2011. Med dette har forvaltningen tatt steget inn i en aktivaklasse for unoterte investeringer, som er svært ulik investeringer i obligasjoner og noterte aksjer. Slike investeringer stiller andre krav til gjennomføring av investeringsbeslutninger, rammeverk for forvaltningen og til styring og kontroll.