Diskusjonsnotater 2012

Den langsiktige gjennomsnittlige meravkastningen en aksjeportefølje av verdiaksjer gir sammenlignet med en tilsvarende portefølje av vekstaksjer, kalles på fagspråket «the value effect», ofte omtalt som verdieffekten. Forskjellen på verdiaksjer og vekstaksjer er nivået på markedsverdien relativt til bokført verdi: verdiaksjer har lav markedsverdi relativt til bokført verdi, mens vekstaksjer har høy markedsverdi relativt til bokført verdi. 
I dette notatet går vi gjennom de omfattende empiriske bevisene for verdieffekten samt de forskjellige teoretiske forklaringene som forskere har lagt frem for denne.  

Halerisiko og skjevheter i avkastningsfordelingen er viktig å analysere, sett fra et risikostyringsperspektiv. I dette notatet beskriver vi en modell som søker å adressere noen svakheter ved standardmodeller for styring av risiko.

NBIM har fremlagt et diskusjonsnotat om sine forventninger til god selskapsstyring. Notatet drøfter hvilke forventninger en bør ha til styret i aksjeselskaper, og fremlegger begrunnelser for at NBIM fokuserer på styrets ansvar og på likebehandling av aksjonærer. Notatet presenterer innsikter fra den akademiske litteraturen og synspunkter fra ledende praktikere, og peker på hvordan slik kunnskap underbygger NBIMs tilnærming til selskapsstyring. Som en konklusjon fremlegges to sett av konkrete forventinger, ett for hvert fokusområde.

I dette notatet diskuterer vi det teoretiske begrepet velfungerende finansmarkeder og hvorfor velfungerende markeder er en viktig forutsetning for å nå målet for forvaltningen av fondet. Avslutningsvis diskuterer vi hvordan NBIM kan arbeide dersom vi ønsker å påvirke hvordan markedene vi investerer i fungerer.

Den langsiktige gjennomsnittlige meravkastningen en aksjeportefølje av småbedrifter gir sammenlignet med en tilsvarende portefølje av større bedrifter, kalles på fagspråket «the small-firm effect» (SFE), ofte omtalt som størrelseseffekten. I dette notatet går vi gjennom de omfattende empiriske bevisene for størrelseseffekten samt de forskjellige teoretiske forklaringene som forskere har lagt frem for denne.

Aksjonærer mottar avkastning på investert egenkapital først etter at selskapet har dekket sine forpliktelser overfor tredjemann. Aksjonærer har derfor med rette forrett på å utøve innflytelse på selskapet i form av godkjennelse av visse selskapsrettslige handlinger, ikke minst oppnevnelse av selskapets styre. Dette notatet gir en kort oversikt over praksisen som følges ved oppnevnelse av styremedlemmer i 10 aksjemarkeder. Notater er på ingen måte uttømmende om alle relevante sider eller betraktninger.

Realrenteobligasjoner er rentepapirer hvor hovedstolen og kupongene er knyttet opp til utviklingen i prisindekser. Realrenteobligasjoner er konstruert for å gi investorer i slike obligasjoner en sikker realavkastning. I dette notatet sammenligner vi risiko- og avkastningsegenskapene i realrenteobligasjoner med tilsvarende for nominelle obligasjoner. Vi ser også på hvilken rolle realrenteobligasjoner spiller i diversifiserte porteføljer.

I dette notatet ser vi nærmere på strukturen i markedet for realrenteobligasjoner. Vi vurderer om dette markedet representerer en investerbar og homogen aktivaklasse. Vi ser særlig på veksten, størrelsen og sammensettingen av markedet i forhold til markedet for nominelle obligasjoner. Vi vurderer også hvordan instrumentet er ulikt mellom land og markedsspesifikke tilbud- og etterspørselsfaktorer.

Hva er det optimale rebalanseringregimet for aksje- og obligasjonsbeholdningen i en portefølje? Det klassiske svaret som tar utgangspunkt i grunnleggende bidrag fra Mossin (1968), Merton (1969, 1971), Samuelson (1969) og andre er at investorers porteføljer bør inneholde en konstant andel obligasjoner og aksjer. På 1980- og 90-tallet begynte empirisk og teoretisk forskning å utfordre de grunnleggende premissene for dette resultatet.

I dette notatet ser vi nærmere på rebalanseringsspørsmålet og vurderer hvordan reglene for rebalansering av fondet har påvirket samlet risiko og avkastning.

Vi gjennomgår det teoretiske grunnlaget for rebalanseringsregimer og ser på innvirkningen av rebalansering på porteføljens risiko og avkastning på bakgrunn av historiske avkastningsdata fra 1970 til 2011.

Vi gjennomgår den akademiske litteraturen om forutsigbarhet i avkastning og diskuterer implikasjonene for langsiktige investorers rebalanseringsstrategier.

Vi ser på sammenhengene mellom økonomisk vekst og avkastning i aksjemarkedet for å evaluere hvorvidt strukturelle endringer i sammensetningen av global vekst har implikasjoner for strategisk allokering på lengre sikt. Vi ser spesielt på hvorvidt prognoser om en økning i fremvoksende markeders andel av det totale verdensmarkedet gir grunnlag for en allokering til fremvoksende markeder som avviker fra markedsvekter.

Dette notatet gjennomgår empiriske risiko/avkastningskarakteristika forbundet med ulike risikopremier, og hvordan skalerbare investeringsstrategier som fanger opp systematiske risikopremier kan utformes.

Vi ser på alternative tilnærminger til porteføljeutforming som gir bedre risiko/avkastningskarakteristika for markedsverdivekting. For å få en bedre forståelse av investerbarheten av disse tilnærmingene introduserer vi en ny metode for å måle en porteføljes investeringskapasitet i forhold til markedsverdivektet indeks.

Vi ser på litteraturen om risiko og avkastning i fremvoksende aksjemarkeder. Vi ser på teoretiske og empiriske forhold, og vurderer hvorvidt en langsiktig investor bør ha en strategisk allokering til denne type marked som avviker vesentlig fra markedskapitaliseringsvektinger.