Rebalansering
Finansdepartementet velger hvilke aktivaklasser og regioner fondet kan investere i. Disse valgene utgjør fondets investeringsvekter. Det skilles mellom strategiske vekter og faktiske vekter.
De strategiske vektene sier at 60 prosent av fondets midler skal plasseres i aksjer, 35–40 prosent i rentepapirer og inntil 5 prosent i eiendom.
Ulik prisutvikling mellom aktivaklassene og investeringsregionene vil over tid føre til at de faktiske vektene endrer seg. Hvis verdien av aksjeporteføljen øker mer enn de andre aktivaklassene, vil aksjeandelen stige utover 60 prosent. Regelverket tillater derfor at aksjeandelen beveger seg mellom 50 og 70 prosent, mens rente- og eiendomsinvesteringene samlet kan ligge mellom 30 og 50 prosent. Rentepapirer og eiendom er i dette tilfellet gruppert sammen fordi fondets eiendomsinvesteringer vil finansieres av kapital fra renteporteføljen.
Rebalansering skjer når de faktiske vektene bringes tilbake til de strategiske vektene ved kjøp eller salg av aktiva. Det medfører transaksjonskostnader. Sjeldne rebalanseringer kan føre til at porteføljen beveger seg vekk fra de strategiske vektene, mens hyppige rebalanseringer vil føre til høye transaksjonskostnader. Rebalanseringsregimet som Finansdepartementet har fastsatt, veier de to hensynene mot hverandre.
