Metodikken bak avkastningsmålingene for fondene som
NBIM forvalter følger, den internasjonale standarden
Global Investment Performance Standards (GIPS)1).
Verdsettelsen av fondene beregnes etter markedsverdiprinsippet; det vil si at porteføljenes inngangs- og utgangsverdier verdsettes til de aktuelle markedspriser ved beregningsperiodens begynnelse og slutt. I henhold til prisingshierarkiet som benyttes, har indeksleverandørenes priser prioritet for papirer som inngår i referanseindeksene2).
Markedsverdien som beregnes for fondene er basert på handledato. Det vil si at de transaksjoner som gjøres får effekt på sammensetningen av fondet den dagen de avtales, til tross for at det tar noen dager før oppgjør av transaksjonene er gjennomført (valueringsdato). I beregningene er rentekostnader/-inntekter, aksjeutbytte og kildeskatt periodisert.
Innbetalinger til Statens pensjonsfond utland (SPU) og overføringer mellom aksje- og renteporteføljene gjøres normalt siste virkedag i hver måned, men kan også forekomme i løpet av måneden. Avkastningen beregnes ved å se på endring i markedsverdi, justert for inn- og utbetalinger fra siste beregningstidspunkt (månedsslutt eller forrige innbetalingsdato til SPU). For lengre perioder, som for avkastningen per kvartal, år eller hittil i år, brukes geometrisk avkastning. Det vil si at avkastningsindeksene for hver delperiode multipliseres; definert som tidsvektet avkastning. Perioder som overgår ett år annualiseres (regnes ut på årsbasis). Avkastningen beregnes både i norske kroner og i SPUs valutakurv3). Avkastningen i norske kroner beregnes på grunnlag av markedsverdier i lokal valuta omregnet til norske kroner ved å benytte WM/Reuters valutakurser4).
Avkastningen målt i fondets valutakurv beregnes som den geometriske differansen mellom fondets avkastning målt i norske kroner og valutakurvens avkastning. Valutakurvens innhold tilsvarer referanseporteføljens valutavekter, og avkastningen forteller hvor mye kronen har styrket/svekket seg målt mot referanseporteføljens valutafordeling.
Differanseavkastningen fremkommer som en aritmetisk differanse mellom den faktiske porteføljen og referanseporteføljen for den aktuelle målperiode (måned, kvartal, år eller annualisert periode).
Utviklingen i Statens Pensjonsfond utlands internasjonale kjøpekraft uttrykkes best gjennom fondets valutakurv. Svingninger i kronekursen påvirker avkastningen målt i kroner, men har ikke betydning for den internasjonale kjøpekraften. Norges Bank legger derfor størst vekt på å presentere avkastningstallene i internasjonal valuta med henblikk både på fondets avkastning og differanseavkastningen mot referanseporteføljen.
Avkastningsberegningene utføres i et eget system som avstemmes mot regnskapssystemet. Avvik i markedsverdi mellom avkastningsmodellene og regnskapet forekommer i hovedsak på grunn av ulike vurderingsprinsipper for pengemarkedsplasseringer. I regnskapet blir det dessuten foretatt avsetninger til dekning av godtgjøringen til Norges Bank.
1) GIPS - rapportene og GIPS Compliance Manual med formelverk for avkastningsberegninger .
2) Referanseindeksene utarbeides av FTSE Group og Barclays Capital for henholdsvis aksjer og renter.
3) Fondet investeres i internasjonale verdipapirer i utenlandsk valuta. Investeringene omregnes til norske kroner i forbindelse med den fortløpende rapporteringen for fondet, og investeringene valutasikres ikke. Endringer i kronekursen har ingen betydning for fondets internasjonale kjøpekraft. Fondets avkastning oppgis derfor som regel i internasjonal valuta, det vil si en vektet sammensetning av 35 valutaer. Denne sammensetningen betegnes som fondets valutakurv.
4) WM/Reuters Closing Spot Rates, fastsettes klokken 16:00 London- tid.
