Statens pensjonsfond utland
Utvidet indeksering
Fondets investeringsstrategi er basert på en referanseportefølje med 60 prosent aksjer, 35–40 prosent rentepapirer og inntil 5 prosent eiendom. Referanseporteføljen består av en global aksjeindeks, en global renteindeks og en global eiendomsindeks, som er utarbeidet av henholdsvis FTSE Group, Barclays Capital og Investment Property Databank (IPD).
Fondets investeringer i hver aktivaklasse skal i utgangspunktet reflektere referanseindeksenes eksponeringer mot markedene for aksjer, renter og eiendom. Endringer i sammensetningen av hver referanseindeks vil i prinsippet kreve tilsvarende endringer i fondet. En slik strategi betegnes som indeksering. Ren indeksering, der et fond søker nøyaktig å etterligne sammensetningen og avkastningen i én eller flere referanseindekser, betegnes som passiv forvaltning.
I praksis vil det ikke alltid være kostnadsmessig forsvarlig å gjennomføre endringer i fondet på nøyaktig samme måte eller tidspunkt som i referanseporteføljen. Flere av aksjene i referanseporteføljen handles med så små volumer at det ikke vil være kostnadseffektivt å foreta så store kjøp som fondets størrelse skulle tilsi. Videre blir det annonsert flere tusen endringer i referanseindeksen for aksjer hvert år. Det ville medført store transaksjonskostnader å replikere alle endringene, og de oppnådde handlekursene ville trolig blitt ugunstige siden endringstidspunktet er kjent for andre markedsaktører. Fondet kan ofte oppnå bedre priser ved å kjøpe og selge aksjene på andre tidspunkter.
En form for aktiv forvaltning
Fondet forvaltes derfor i liten grad ved ren indeksering. Forvalternes mål er å gjennomføre endringer i fondet til lavest mulig kostnad og å få en høyere avkastning enn referanseporteføljen. En slik strategi betegnes som utvidet indeksering, og er en form for aktiv forvaltning.
Utvidet indeksering søker å utnytte prisforskjeller på nært beslektede aksjer eller obligasjoner, blant annet ved å bytte ut aksjer i referanseindeksen med aksjer med tilsvarende egenskaper som er gunstigere priset. Dette kan være innen samme selskap eller eierstruktur. Fondet deltar også i egenkapitalutvidelser der nye aksjer tilbys til lavere priser enn markedsprisen på eksisterende aksjer i referanseporteføljen, eller i børsnoteringer av selskaper som forventes å bli tatt opp i referanseindeksen. Likeledes kan fondet øke avkastningen på renteporteføljen ved å kjøpe eller selge obligasjoner som i en begrenset periode er underpriset eller overpriset. Nyutstedte obligasjoner er for eksempel ofte høyere priset enn eldre obligasjoner, selv om de forfaller omtrent samtidig.
