Tre strategier for aktiv forvaltning

Forvaltningen av markedsporteføljen innebærer aktive investeringsbeslutninger, blant annet valg av tidspunkt for kjøp av verdipapirer som skal inkluderes i referanseporteføljen, og om fondet skal delta i spredningssalg ved børsintroduksjoner. Denne fremgangsmåten bidrar til at fondet oppnår gunstige priser på aktiva, og gir en kostnadseffektiv forvaltning av fondets midler.

NBIM tar også aktive investeringsvalg i forbindelse med strategier der fondet tar posisjoner i enkeltselskaper. Dette kalles selskapsspesifikke eller fundamentale strategier. Slike strategier innebærer at forvalterne analyserer enkeltutstedere av verdipapirer, innen både aksjer og gjeld, for å finne aktiva de mener er feil priset, og som de venter vil gi god avkastning over tid. Kunnskap om bransjer og enkeltselskaper er en viktig del av denne strategien.

Sentralt i denne strategien er å delegere investeringsbeslutninger langt ned i organisasjonen, til enkeltforvaltere. Dette gir en stor grad av diversifisering gjennom mange, uavhengige beslutninger av spesialister innen ulike områder. Mesteparten av de eksterne forvaltningstjenestene NBIM kjøper inn, benyttes under denne strategien.

NBIM tar i tillegg aktive investeringsbeslutninger i håndteringen av systematiske risikofaktorer. Risikofaktorer er fellestrekk som de fleste verdipapirer har i varierende grad, og som bidrar til både risiko og avkastning på ulike papirer. Å håndtere systematisk risiko er en nødvendig del av risikostyringen. Systematisk risiko kan også være en kilde til økt avkastning gjennom aktiv forvaltning. Den systematiske risikoen i forvaltningen vil være en viktig forklaringsfaktor for en aktiv forvalters resultater over tid. Aktiv forvaltning vil derfor i stor grad dreie seg om risikostyring. Likviditet og volatilitet er blant de viktigste systematiske risikofaktorene.