Aktiv forvaltning

Aktiv forvaltning innebærer at en forvalter tar spesifikke investeringsvalg for å få en avkastning som er høyere enn avkastningen på en referanseindeks eller en referanseportefølje. Det er det motsatte av passiv forvaltning. Her søker en forvalter å gjenskape sammensetningen av en referanseindeks for å oppnå den samme avkastningen som indeksen.

NBIM bruker ulike typer aktiv forvaltning, fra såkalt utvidet indeksering til spesialisert sektorforvaltning. Målet er å finne investeringsmuligheter som en passiv tilnærming ville unnlatt å ta, og på denne måten oppnå en meravkastning i forhold til referanseporteføljen.

Mål om netto verdiskaping

NBIM har et mål om å oppnå en årlig netto verdiskaping på minst 25 basispunkter (0,25 prosentpoeng) over tid. Netto verdiskaping er differansen mellom fondets faktiske resultater i den aktive forvaltningen og resultater som kunne ha vært realisert med en tenkt passiv indeksforvaltning. Fondets anslåtte nettoverdiskaping har historisk vært i samme størrelsesorden som fondets oppnådde brutto meravkastning. Brutto meravkastning er et vel definert avkastningsmål som er vanlig å benytte i rapporteringen for internasjonale fond. Det viser forskjellen mellom fondets avkastning og referanseporteføljens avkastning. 

Finansdepartementet har satt grenser for hvor store avvik fra referanseporteføljen fondets forvaltning kan ha. Den viktigste grensen er uttrykt ved det statistiske begrepet forventet relativ volatilitet, og legger en begrensning for hvor mye fondets avkastning kan forventes å avvike fra referanseporteføljen. Finansdepartementet har fastsatt grensen for forventet relativ volatilitet til 150 basispunkter eller 1,5 prosentpoeng. Det innebærer at forskjellen i avkastningen på fondet og avkastningen på referanseporteføljen forventes å være større enn 1,5 prosentpoeng i ett av tre år.